Norske rederier utvikler og tar i bruk nye teknologier på sine skip; som nye drivstoff, hybridløsninger, ruteplanlegging, elektrifisering, landstrøm og moderne seil. Ingen av disse prosjektene hadde vært mulig å få til uten tilrettelegging fra myndighetene.

For å fremskynde miljøforbedringer og utslippskutt trenger vi et enda mer treffsikkert virkemiddelapparat. I dette bør alt fra støtteordninger, regelverkstilpasning, utjevning av prisforskjell mellom fossilt og fornybart drivstoff gjennom differansekontrakter, toppfinansieringsordninger og tiltak for å skalere og kommersialisere løsninger inngå.

Fra og med 2024 er deler av skipsfarten innlemmet i EUs kvotehandelssystem. Når kvotehandelssystemet er fullt faset inn for skipsfart i 2026, anslås det at norske rederier vil betale 2-3 milliarder kroner i kvotekjøp årlig. Disse midlene bør brukes til å redusere klimagassutslipp fra norsk skipsfart.

Norske myndigheter må sikre at norske aktører får tilgang til internasjonale forskningsprogrammer og forskningsmidler, særlig fra EU. Vi opplever at det er et uutnyttet potensial i de store prosjektbevilgningene som kan hentes internasjonalt for norske aktører.

Teknologiske gjennombrudd har begrenset verdi uten at infrastruktur og regelverk kommer tidlig på plass. Næringen er avhengig av virkemidler for skalering og industrialisering. Vi har i dag mange prosjekter med lovende teknologigjennombrudd, hvor vi ikke klarer å skalere prosjektene i tilstrekkelig grad.

Maritim klynge er opptatt av at det sikres en rettferdig omstilling ved at de ansattes sikkerhet og trygghet er ivaretatt. Gjennomføringen av det grønne skiftet og utvikling av nye næringer og arbeidsplasser krever en tydelig satsing på regelverksutvikling, kompetanse, utdanning og etter- og videreutdanning og at det settes av nødvendige midler til dette.