Skal Norge lykkes med forsvarsløftet og sikre tilstrekkelig utdanning av personell til både sivil og militær sjøfart, så er samfunnet helt avhengig av den maritime klyngen.

Den maritime klyngens bidrag til nasjonal sikkerhet og beredskap kan økes. Gjennom bedre reguleringer, gode samarbeidsavtaler og sterke partnerskap er det mulig å sikre en bedre beredskap og en effektiv ressursutnyttelse av den maritime klyngen.

I en tid med knappe ressurser og press på offentlige budsjetter er det derfor ekstra viktig å se på hvordan man kan sikre en samlet og effektiv utnyttelse av private, offentlige, sivile og militære ressurser. Norsk eierskap, norsk flagg og norske sjøfolk i kombinasjon med forutsigbare rammevilkår for næringen, vil i mange tilfeller være forutsetninger for å mobilisere den maritime klyngens ressurser.

En ringvirkningsanalyse som Menon Economics har laget for LO, NHO, Norsk Industri og Maritimt Forum i 2024, viser at bygging av 28 standardfartøyer for det norske forsvaret kan gi betydelige økonomiske ringvirkninger langs hele norskekysten. Bygging og vedlikehold av fartøyene vil ha en total verdiskaping på inntil 85 milliarder kroner i perioden 2025-2066. Av de totale verdiskapingseffektene, kommer omtrent en tredjedel fra selve byggingen, mens resten stammer fra vedlikeholdet. Den maritime næringen står klar med verdensledende kompetanse og kapasiteter til å bygge og utruste nye forsvarsfartøy.

At disse skipene bygges i Norge, vil gi en rekke positive effekter i hele landet. Det vil både styrke forsvarsevnen på Norges viktigste strategiske område, samt sikre aktivitet og ivaretakelse av kritisk infrastruktur. I tillegg vil det kunne gi store eksportmuligheter til andre NATO-land som også skal erstatte deler av sin flåte fremover.

I Langtidsplanen står det blant annet at fartøyene skal være tilrettelagt for utfasing av fossilt drivstoff. Dette vil både utnytte det store forspranget Norge har innen maritim klima- og miljøteknologi, samt bidra til å være en pådriver i det grønne skiftet innen maritim næring.

Rekruttering til de maritime yrkene er et sikkerhetspolitisk anliggende. I Langtidsplanen for Forsvaret planlegges det for 1 300 flere tilsatte i Sjøforsvaret de neste årene, i tillegg kommer behovet i den sivile sjøfarten. En satsing på personell og kompetanse for Forsvarsløftet må skje i samarbeid med det sivile. Sivile skip og sjøfolk er avgjørende i en krise- og konfliktsituasjon.