Styrke maritim utdanning

Den norske maritime klyngens globale lederposisjon avhenger av at vi hele tiden ligger i front på utdanning, kompetanseutvikling og videreutdanning. Konkurransen om de beste folkene gjelder i høy grad for den maritime klyngen. Derfor er det avgjørende at vi har gode utdannings- og forskningsinstitusjoner som gir oss den riktige kompetansen både til sjøs og på land.

Maritime avgangsstudenter høgskole og fagskole. Foto Sverre Meling.

Klyngen trenger de beste hodene og de dyktigste hendene. Vi trenger økt søkelys på realfag og praktiske fag, helt fra grunnskolenivå til høyere utdanning. De praktiske fagene bør styrkes i grunnskolen med kompetansekrav til lærerne på lik linje med andre fag. Utdanningsløp med spennende og næringsrelevant innhold er i seg selv et godt bidrag til rekruttering. Næringen har også et eget ansvar for å gjøre seg attraktive overfor elever og arbeidssøkende. Dette inkluderer å invitere elever og studenter til egen bedrift, delta på rekrutteringstiltak og bidra med opplæringsplasser.

Finansieringen av teknologiske og maritime fag må styrkes for at Norge skal holde tritt med i den økende globale konkurransen. Det er behov for en nasjonal strategi for maritime utdanning og forskning som særlig tar for seg betydningen av den økende digitaliseringen.

Digitaliseringen er nå i ferd med å forandre skipsfarten. Den gir store muligheter for teknologiutvikling og verdiskaping i maritim næring. For å lykkes kreves det at myndigheter, næringsliv og utdanningssektoren satser på den digitale kompetanse som næringslivet i økende grad vil etterspørre.

Økende automatisering og nye energibærere krever høyere kompetanse for mannskapet i alle ledd. Norge er ledende i utviklingen av autonome skip. I tillegg har vi verdensledende kompetanse hos våre sjøfolk, rederier, ingeniører og myndigheter. Vi har alle forutsetninger for at den pågående revolusjonen innen sjøfart fortsatt skal ledes av Norge.

I en tid der kompetansekrav endres raskt er det også behov for en omfattende satsning på etter- og videreutdanning. Myndighetene må sørge for gode ordninger og insentiver for at bedrifter skal kunne satse på strategisk kompetanseheving av sine ansatte i et livslangt perspektiv.

Skoleskipene tilbyr yrkesrettet videregående utdanning som har stor verdi for den maritime klyngen. Det er viktig for den norske maritime klyngen at Sørlandets maritime videregående skole (MS Lofoten) og Skoleskipet Gann i Stavanger får utvikle seg i takt med det grønne skiftet for å forberede elevene for fremtidens løsninger og teknologi.

Ved Høgskolen på Vestlandet har man gjennomført et svært vellykket pilotprosjekt for bachelorprogrammet i nautikk. Her har man gjort bachelorgraden 4-årig med integrert praksis. Det må legges til rette for at dette studieprogrammet kan bli et permanent tilbud.

Maritimt Forum oppfordrer myndighetene til å:

  • Lage en helhetlig maritim utdanningsstrategi for videregående, fagskole og høyere utdanning. Strategien skal peke på hvordan man skal utdanne og rekruttere de nye, norske sjøfolkene som skal bemanne de nye marinefartøyene og den sivile skipsfarten i framtiden.

  • Maritim utdanning må styrkes ved å øke kapasitet ved videregående skoler, fagskoler, høyskoler og universitet. Myndighetene må sørge for å tilrettelegge for god og tett dialog mellom næring, utdanningssektor og myndigheter regionalt, samt sikre tett samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner, næringen og Forsvaret.

  • Legge til rette for at pilotprosjektet for bachelorprogrammet i nautikk med integrert praksis, blir et permanent tilbud.

  • Øke det statlige driftstilskuddet til skoleskipene slik at de to eksisterende maritime videregående skolene fortsatt kan tilby grunnutdanning i maritime fag om bord, samt etablere et eget skoleskip i Nord-Norge som kan tilby maritim utdanning i landsdelen.

  • Sikre finansiering av maritime utdanningsretninger gjennom en tydelig øremerking av midler rettet mot maritime utdanninger.