Den norske maritime klyngen er unik fordi den dekker hele verdikjeden – fra skipsdesignere og utstyrsprodusenter til verft, rederier og tilhørende tjenesteytende næringer.

Den sterke koblingen mellom landbasert maritim industri og den operasjonelle skipsfarten kan bidra til ytterligere høy innovasjonsgrad, effektivitet og betydelig verdiskaping. Sammen med skipsdesignere utvikles stadig flere energieffektive og miljøvennlige skip, noe som styrker Norges posisjon i den internasjonale skipsfarten.

Norsk teknologi og innovasjon er etterspurt globalt. Dette bidrar til å opprettholde kompetansearbeidsplasser i store deler av landet. Maritim industri sysselsetter ingeniører, teknikere og spesialiserte fagarbeidere som utvikler løsninger for fremtidens skipsfart. Økt satsing på utdanning og rekruttering i den landbaserte maritime næringen er en viktig prioritering.

For å sikre fremtiden til verftene er det behov for en mer målrettet og forutsigbar politikk. Når rederier og politikk stiller krav om grønn teknologi, bidrar dette til utvikling av løsninger som har globalt markedspotensial.

Man må opprette flere lærlingeplasser og utdanningsløp innen skipsbygging, utstyrsteknologi og maritim ingeniørkunst i tillegg til å utdanne flere til å operere de militære fartøy som nå skal bygges og rustes opp. Verftene er hjørnestensbedrifter i mange lokalsamfunn langs kysten og en viktig beredskapsressurs.

Norske verft har kapasitet til å bygge, vedlikeholde og reparere også større fartøy. Derfor utgjør verftene en viktig del av vår samfunnskritiske infrastruktur. Både pandemien og den nye sikkerhetspolitiske situasjonen aktualiserer behovet for å hegne om verftene som en viktig bestanddel i vår nasjonale, sikkerhetspolitiske infrastruktur.

Myndighetene må i større grad utnytte handlingsrommet internasjonalt regelverk gir for finansiering og annen støtte, og i større grad enn i dag bygge statlige fartøy i Norge.