Arendalsuka: Maritim næring midt i de store samfunnspørsmålene

Knut Arild Hareide og Fride Solbakken

Etter tre dager på Arendalsuka er det vanskelig å peke på én enkelt sak som dominerte de maritime debattene. Sikkerhet og beredskap var det dominerende argumentet og vinklingen i Arendal generelt, uavhengig av hvem som var arrangør, og dette tok naturligvis mye plass også på de maritime innslagene.

Foruten det var det arrangementer om både rammevilkår og tilskuddsordningen for sjøfolk, kompetanse, havvind, og kjernekraft som sto på programmet, i tillegg til selve høydepunktet for bransjen, som var den maritime mottakelsen på SS Sørlandet, med over 250 gjester som fikk høre en paneldebatt om maritim strategi.

Fullriggeren Sørlandet

Fellesnevneren er uansett tydelig, og det er at den maritime næringen har fått en stadig viktigere rolle i diskusjonen om hvordan Norge skal skape verdier, sikre arbeidsplasser og samtidig stå bedre rustet i en mer urolig verden.

Vi har tatt en prat med 2 av de maritime aktørene som var svært synlige disse dagene, nemlig Fride Solbakken og Knut Arild Hareide.

Knut Arild Hareide

Administrerende direktør i Norges Rederiforbund, Knut Arild Hareide, var en travel mann og deltok i en rekke debatter. Han mener koblingen mellom næringspolitikk og sikkerhetspolitikk har blitt langt tydeligere de siste årene.

– Vi har lenge snakket om den maritime næringen som en av Norges viktigste eksportnæringer. Det er den fortsatt, men samtidig ser vi stadig tydeligere at skip, sjøfolk og maritim kompetanse også er en del av den nasjonale beredskapen. Det gjør gode og forutsigbare rammevilkår enda viktigere enn før, sier Hareide.

Beredskap var som nevnt et gjennomgående tema i flere av samtalene i Arendal. Krig og konflikt påvirker skipsfarten direkte, samtidig som Norge i en krisesituasjon er avhengig av både fartøy, sjøfolk og kompetanse. Debatten om tilskuddsordningen for sjøfolk viste hvor tett næringspolitikken og beredskapspolitikken nå henger sammen.

– Vi må sørge for at det fortsatt er attraktivt å ha norske sjøfolk og skip under norsk flagg. Det handler om arbeidsplasser og verdiskaping i fredstid, men også om hvilken kapasitet og kompetanse Norge faktisk har tilgjengelig når noe skjer, sier Hareide.

Fride Solbakken

For Fride Solbakken, daglig leder i Maritimt Forum nasjonalt, viste Arendalsuka samtidig bredden i den maritime næringen. I løpet av få dager ble det diskutert alt fra havvind og kjernekraft til kystpolitikk, sjøfolk og maritim beredskap.

– Noe av det mest interessante er at uken klart viser at maritim næring ikke lenger passer inn i én politisk boks. Vi snakker om energi, forsvar, klima, industri, kompetanse, distriktspolitikk og eksport på samme tid. Det illustrerer hvor viktig den maritime klyngen er for Norge, og det er derfor vi i Maritimt Forum har kjempet så veldig for å få på plass en maritim strategi som skal se helheten i den maritime politikken, sier Solbakken.

Hareide peker videre på at norske maritime bedrifter konkurrerer i et globalt marked. Rederiforbundet brukte flere av sine arrangementer under Arendalsuka til å løfte betydningen av internasjonalt samarbeid, fri ferdsel til sjøs og stabile rammevilkår.

– Norge kan ha høye ambisjoner både for klima, teknologi og verdiskaping, men vi må hele tiden huske at våre bedrifter konkurrerer internasjonalt. Skal Norge fortsatt være en ledende maritim nasjon, må det være attraktivt å investere, eie og drive virksomhet herfra, sier Hareide.

Et annet tema som gikk igjen, var kampen om kompetansen. Teknologiutvikling, digitalisering, nye energiløsninger og et skjerpet sikkerhetsbilde gjør at behovet for maritim kompetanse både på sjø og land er i rask endring.

– Vi kan vedta strategier og sette store mål, men til slutt er vi helt avhengige av folkene som skal gjennomføre dem. Derfor må vi klare å få flere unge til å velge maritime utdanninger, samtidig som vi tar vare på og videreutvikler kompetansen som allerede finnes i næringen, sier Solbakken.

Etter tre dager med maritime debatter sitter vi nå igjen med et ganske tydelig bilde av at Norge har store muligheter innen havet, men konkurransen om både kapital og kompetanse blir tøffere. Samtidig har sikkerhet og beredskap gitt den maritime næringen en ny strategisk betydning, og i sum må vi kunne si at Arendalsuken har vært en positiv og god uke for maritim sektor.

Nå gjelder det å sørge for at alle de gode debattene fører til handling, og at når politikere, næringsliv og organisasjoner møtes i Arendal igjen om ett år, så er det med en godt forankret maritim strategi som utgangspunkt.