Emigrantskuten fra Haugesund
I 1865 gjorde «Bark Haugesund» to turer med emigranter fra Haugesund til Quebec i Canada. Borgerkrigen i USA var nettopp avsluttet. I år markeres 200-års jubileet for den norske utvandringen til Amerika.
Bark Haugesund. Arkivfoto Haugesund Rederiforening.
Utvandrernes historie er en historie om drivkreftene bak, hvordan utvandringen faktisk fant sted med en lang reise over havet, utviklingen av emigrantfrakten med ulike rederier og aktører, hvem som reiste og selve innvandringen til Amerika med utviklingen av bosettinger ulike steder. Dessuten hvordan alt dette var en del av et større, amerikansk koloniseringsprosjekt.
Skipsfarten utgjør altså en del av bildet, selvsagt!
Utvandring på norske skip
«Restauration» med 53 utvandrere om bord og som ble mottatt i New York i 1825 av Cleng Person, var en jakt bygget i Hardanger i 1801. Deretter gikk det et tiår før utvandringen tok til i noe større omfang. I 1836 dro skonnertbriggene «Norden» og «Den norske klippe» fra Stavanger med 167 utvandrere, og året etter barken Ægir av Bergen og barken Enigheden av Stavanger, men først fra 1845 kan vi snakke om en betydelig økning.
Frem til utbruddet av borgerkrigen i 1861, dro utvandrerne for det meste på norske skip. Det var enklere å dra ut fra norsk havn med norsk skip, enn med utenlandske skip fra for eksempel Hamburg, Le Havre eller Liverpool. Kanskje føltes det også tryggere. I denne første tiden betydde det å forlate Norge at man aldri kom tilbake og at man så familiemedlemmer som ble igjen hjemme for siste gang. Dessuten var overfarten ekstremt krevende. Man ble stuet sammen under dekk i vanlige lasteskip som tok vanlig last med tilbake. Mat måtte man ha med selv, foruten alle klær og alt utstyr man var avhengig av underveis og når man kom frem. Mange ble syke, og noen døde.
Bark Haugesund
Bark Haugesund var bygget i Newbury Port i Massachusetts i USA i 1844. Hun var altså over tjue år gammel da hun tok med de to lastene av utvandrere fra Haugesund i 1865. Hun var kjøpt inn til Haugesund året før av et partsrederi med John Valentinsen som korresponderende reder. Utvandrerne om bord kan ha kommet fra så vel Haugesund som fra området rundt, ja kanskje langveis fra i Norge. Agenter kan ha hanket inn reiselystne ute på bygdene. Vanskelige tider stimulerte lysten til å søke lykken. Bare fra 1866 til 1873 utvandret 111.000 nordmenn. At sildeinnsiget forsvant på Haugalandet rundt 1870/71 førte til større utvandring herifra i noen år fremover.Under borgerkrigen hadde Kongressen vedtatt Homestead Act som la til rette for at alle som ville bosette seg og drive jordbruk fikk 650 mål til odel og eie. Dette trakk.
Bark Haugesund hadde ingen særskilte fasiliteter for passasjerer. Returlasten fra Quebec var sannsynligvis trelast til Storbritannia som i 1849 hadde åpnet for at fremmede skip kunne føre last mellom britiske kolonier og moderlandet. Det var med utgangspunkt i slik frihandel at norsk skipsfart i det hele tatt vokste frem, herunder den lokale skipsfarten. Rundt 1880 var Norge blitt verdens tredje største skipsfartsnasjon.
Den norske Amerikalinje
Nettopp fordi Norge var blitt en stormakt på havet, ble det utover i 1880-årene her hjemme ansett som forsmedelig at utenlandske linjerederier fra siste halvdel av 1860-årene fullstendig hadde overtatt emigrantfarten på Amerika med moderne dampskip og langt bedre forhold for passasjerene enn på slike seilskip som Bark Haugesund. Det var en av grunnene til at Den norske Amerikalinjen ble etablert i 1910 som en stor nasjonal satsing.
(Tekst SMe. Kilder: «Våre gamle skip», Bjørklund og Kongshavn, og «Den norske Amerikalinje 1910 til 1960», Johan Schreiner, Johan Seland og Erik Vea.)