Gamle redervillaer i Haugesund
Rådhusgata 69 hadde utsikt vestover mot havet, men så kom Rådhuset opp i begynnelsen av trettiårene. En havnefogd solgte, og enken etter en skipsreder flyttet inn.
Rådhusgata 69 i dag. Foto SMe.
Havnefogden som solgte var Wolfgang Horn. Det var i 1939. Han hadde kommet over fra Horten i 1920 for å tiltre havnefogdstillingen i Haugesund Havn og kjøpte selv huset som i dag har adresse Rådhusgata 69. Kjøpet kan ha vært i 1926. I alle fall er det registrert en heftelse på huset i form av en pantobligasjon på hans navn dette året. Den som bygde var Christoffer Fjeldheim, nærmere bestemt i 1917, og senere var Jacob Fjære eier før det ble Horns tur. Men Wolfgang Horn var opprinnelig sjømann, ja intet mindre enn skipper på Østen for Thor Thoresen & Co, og sågar med en opplevelse i bagasjen som kan ha gjort ham søkende, ja religiøs. Han hadde falt ned i sjøen fra råen på en seilskute på veg over Det indiske hav fra Rangoon i Burma til England. Det var ikke lett å snu en slik skute, men Wolfgang Horn ble berget, og det kom til å prege ham ifølge barnebarnet Sjur Lothe Horn. Han måtte se sjøen og flyttet til Vesteveien nord i Haugesund.
Kjøper av Rådhusgata 69 i 1939 var Karen Røgenæs.
I «Tilbakeblikk» fra årtusenskiftet skriver Knut Morland at Niels Røgenes bodde i Rådhusgata 69 sammen med sin hustru Karen, men dette kan neppe være riktig. Skjøtet på eiendommen ble ifølge grunnboken overdratt fra Wolfgang Horn til Karen Røgenæs i 1939. Niels Røgenæs døde allerede i 1936.
Hvor om alle ting er, må vi anta at Karens kapital i stor grad kom fra mannens forretninger. Han hadde drevet rederiet sitt fra 1911 og fremover til å bli et rederi i hva Morten Hammerborg har karakterisert som mellomsjiktet i byens rederimiljø. Men aldri så mye mellomsjikt, var Niels Røgenæs innovativ i enkelte sammenhenger, blant annet da han bestilte en 6.650 tonner fra Swan, Hunter & Wigham Richardson med levering i 1930 utstyrt med en Bauer Wach lavtrykksturbin. Om det enn dreide seg om et dampskip, og ikke et nymotens motortankskip eller et motorisert linjeskip, var Røgenæs sitt skip det første norske med slik turbinfremdrift. Impulsene til et slikt kjøp kan han ha fått i tiden han oppholdt seg i København mellom 1927 og 1933.
Etter Niels Røgenæs død førte en sønn med samme navn rederiet videre sammen med broren Finn. Sistnevnte trakk seg imidlertid ut i 1938 for å drive videre på egen hånd. Rederiet N. Røgenæs solgte sitt siste skip i 1969. Da hadde Karen Røgenæs vært død siden 1960.
Rådhusgata 69 ble overført arvingene Anne Sophie Woxen, Karin Nøsen, Lars Røgenæs, Nils Røgenæs og Finn Røgenæs i 1961. I dag eies huset av Tine Osmundsen og Jostein Aksdal. Som kuriositet kan nevnes at Tine Osmundsen arbeidet lenge i Karmsund Havn, opprinnelig etablert i 1992 da Haugesund og Karmøy slo sammen sine havnevesen.
Hvem som var arkitekten bak Rådhusgata 69 er noe usikkert, men en Lars Lokna står oppført som byggherre i en ferdigstillelsesattest fra 1917. En Gjelstein står oppført som byggmester.
Byggestilen i Haugesund under første verdenskrig og inn i 1920-årene representerer en blanding av jugend, romantikk og klassisme før funksjonalismen gjør sitt inntog. Kjenneren vil sikkert finne igjen denne blandingen av stiltrekk fra den første verdenskrig og årene like etter i Rådhusgata 69.
Øverst i bildet ses det som i dag heter Rådhusgata, men som før Rådhuset ble oppført og stod ferdig i 1931, het Holmegaten i følge en ferdigattest for Holmegaten 10, nå Rådhusgata 69. Foto Haugalandmuseet.
(Tekst SMe. Kildene er i all hovedsak oppført i den løpende teksten. Tine Osmundsen og Sjur Lothe Horn har vært behjelpelig med oversendelse av ulik dokumentasjon.)