Kun to søkere på Utsira Nord - krevende rammevilkår
At vi nå kun står igjen med to søkere til Utsira Nord, viser at rammevilkårene fortsatt oppfattes som krevende, sier Mads Arild Vedøy i konsulentselskapet M. A. Vedøy AS.
Mads Arild Vedøy. Foto SMe.
Vedøy har bakgrunn fra METCentre og RWE Offshore Wind der han jobbet med utvikling av havvindprosjekter i Norge og Nord-Europa. Han har erfaring fra konsesjonsprosesser, prosjektmodning og leverandørutvikling og kjenner godt samspillet mellom havvind og maritim industri. I dag tilbyr han rådgivning gjennom M. A. Vedøy AS, med fokus på strategi, myndighetskontakt og markedsmuligheter innen havvind.
- Prosessen kan gå videre, men konkurransen svekkes betydelig, og ett av de tre områdene blir stående tomt på ubestemt tid, utdyper Vedøy.
I praksis står konkurransen mellom to norske aktører; Equinor/Vårgrønn og Deep Wind Offshore/EDF.
- At de store internasjonale aktørene mer eller mindre er borte, viser at vilkårene ikke har vært attraktive nok. Jeg har fulgt Utsira Nord-prosessen tett helt fra starten, og jeg er skuffet over at det ikke var flere interesserte, men samtidig positiv til at to solide grupperinger står igjen.
Energidepartementet har tidligere indikert at tildelingen først kommer i 2026.
- Men med bare to søkere kan vi kanskje se en avgjørelse allerede på denne siden av nyttår. Etter tildelingen går vi inn i en modningsperiode frem mot støttekonkurransen i 2028/2029, og dersom alt går som planlagt, kan vi se produksjon fra Utsira Nord i 2033–2035, sier Mads Arild Vedøy.
For regionen betyr dette at verft, rederier og leverandører fortsatt får reelle muligheter til å posisjonere seg, i tillegg til at etablerte posisjoner hos lokale rederier og Aibel kan styrkes.
- At Deep Wind Offshore, sammen med EDF, er blant søkerne understreker at Haugalandet og Sunnhordland ikke bare leverer kompetanse og industri til havvind, men også stiller med en egen utvikler i konkurransen, i partnerskap med en global energigigant. Utsira Nord handler ikke bare om kraftproduksjon langt ute i havet, men om aktivitet i våre lokalsamfunn, arbeidsplasser og kompetanse som kan settes ut i verden. Det handler om å beholde Norges posisjon som foregangsland innen flytende havvind og sørge for at Haugalandet og Sunnhordland fortsatt er helt sentrale i den historien, slår Vedøy fast.