Kompetanse, teknologi og forsvar på agendaen da næringen ga innspill til ny maritim strategi

*Marianne Sivertsen Næss fikk en presentasjon av NTNUs forskningsfartøy Gunnerus av Inger Jennings fra NTNU. Foto: Lars Bugge Aarset/Fremtidens Industri*

Av Lars Bugge Aarset/Maritimt Forum Midt-Norge

Hvordan skal Norge sikre nok maritim kompetanse når teknologiutviklingen går raskt og konkurransen om arbeidskraften blir stadig sterkere? Det var hovedspørsmålet da Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss møtte den maritime næringen i Trondheim for å hente innspill til regjeringens nye maritime strategi.

Innspillsmøtet ble arrangert av Maritimt Forum 20. august og hadde rekruttering og kompetanse som hovedtema, med særlig vekt på sammenhengen mellom kompetanse, ny teknologi og grønn omstilling.

Fride Solbakken, daglig leder i Maritimt Forum ønsket velkommen og Ellen Weidemann fra Maritimt Forum Midt-Norge ledet møtet, som samlet representanter fra rederier, leverandørindustrien, forsknings- og utdanningsmiljøer og arbeidstakersiden.

Før møtet på Sealab på Brattørkaia besøkte statsråden NTNUs forskningsfartøy Gunnerus ved Pir 2. Her fikk hun en presentasjon og omvisning med Inger Jennings ved NTNU.

Statsråd Marianne Sivertsen Næss, dekan ved NTNU, Fakultet for naturvitenskap, Jens-Petter Andreassen og koordinator for SeaLab og Gunnerus, Inger Jennings. Foto: Lars Bugge Aarset/Fremtidens Industri

Fra Gunnerus til maritim teknologi

Omvisningen viste hvordan forskning, utdanning og teknologiutvikling møtes i den maritime sektoren. Gunnerus brukes både til forskning, undervisning og som testplattform for ny teknologi, blant annet roboter, droner og avanserte sensorsystemer.

Studentene arbeider med reelle datasett og problemstillinger fra sjøen. Det gir et konkret eksempel på kompetansen næringen etterspør: mennesker som både forstår teknologien og de maritime operasjonene den skal brukes i.

Statsråden viste stor interesse for teknologien og kompetansemiljøene hun fikk presentert.

*NTNUs forskningsfartøy Gunnerus. Foto: Lars Bugge Aarset/Fremtidens Industri*

– Kompetanse og rekruttering er vår største utfordring

Kristin Bugten Alsaker, HR Manager i Berge Rederi/Transmar, trakk fram rekruttering og kompetanse som en av næringens største utfordringer.

Berge Rederi står blant annet foran leveringen av BRF Froan, et nytt batterielektrisk bulkskip. Utviklingen mot mer avanserte fartøy stiller samtidig nye krav til kompetansen om bord.

– Kompetanse og rekruttering er vår største utfordring, sa Alsaker.

*Kristin Bugten Alsaker, HR Manager hos Berge Rederi/Transmar. Foto: Lars Bugge Aarset/Fremtidens Industri*

I diskusjonen ble det samtidig understreket at ny teknologi ikke gjør sjømannskap og domenekunnskap mindre viktig.

– Forskningsfronten ligger nå på fullt ut robotiserte organisasjoner, men det er ikke realistisk i full skala i overskuelig fremtid. Sjømannskapet og domenekunnskapen som sitter i hodet til folk, vil være det viktigste, ble det sagt.

*Fride Solbakken, leder for Maritimt Forum, statsråd Marianne Sivertsen Næss, og Reidun Svarva, leder for forretningsutvikling i Torghatten. Foto: Lars Bugge Aarset/Fremtidens Industri*

Teknologi krever også grunnkompetanse

Ketil Aagesen fra Siemens Energy viste til at selskapet har rundt 400 ansatte i Trondheim og samarbeider tett med NTNU og SINTEF.

Han understreket betydningen av å beholde sterke teknologimiljøer og industriell aktivitet i Norge.

– Skal vi fortsette med det her å ikke flytte aktiviteten på andre deler av verden, så må vi ha den bindingen, sa Aagesen.

Han advarte samtidig mot at oppmerksomheten rundt kunstig intelligens og annen teknologi i front kan gjøre at den grunnleggende teknologien som utviklingen bygger på, får mindre oppmerksomhet.

*Ketil Aagesen, leder for produktutvikling og salv, Siemens Energy. Foto: Lars Bugge Aarset/Fremtidens Industri*

Utdanning og forskning må henge sammen med næringslivet

Bjørn Egil Asbjørnslett fra NTNU pekte på universitetets rolle i å utdanne både operativt personell og teknologi- og systemspesialister.

– Vi har betydelig utdanning både av operativt personale, samt teknologi- og systemspesialister innenfor maritime og marintekniske fag, sa Asbjørnslett.

*Bjørn Egil Asbjørnslett, leder for NTNU Hav og kyst, og Mariell Ulla Toven, styreleder i Maritimt Forum Midt-Norge, Foto: Lars Bugge Aarset/Fremtidens Industri*

Arne Fredheim fra SINTEF Ocean trakk samtidig fram Norsk havteknologisenter som en viktig arena for samspill mellom forskning, utdanning og næringsliv.

– Havteknologisenteret skal bli «et verdensledende marint forskning- og utdanningssenter, men kanskje like mye et innovasjonssystem hvor NTNU, SINTEF, næringsliv og andre brukere utvikler løsninger sammen».

Han pekte også på betydningen av at mindre selskaper får tilgang til infrastrukturen for å kunne teste og utvikle nye løsninger.

*Arne Fredheim, SINTEF Ocean og Bjørn Egil Asbjørnslett, NTNU. Foto: Lars Bugge Aarset/Fremtidens Industri*

Også Sverre Steen, leder for Institutt for marin teknikk ved NTNU, og Eirik Sivertsen, nestleder i Maritimt AI-senter, bidro med perspektiver på utdanning, forskning og utviklingen innen kunstig intelligens i maritim sektor.

*Eirik Sivertsen, nestleder i Norsk senter for maritim KI. Foto: Lars Bugge Aarset/Fremtidens Industri*

Autonomi og forsvar på agendaen

Teknologidiskusjonen handlet ikke bare om effektivisering og grønn omstilling. Autonomi, forsvar, sikkerhet og beredskap var også viktige temaer.

Vegard Evjen Hovstein, CEO og medgründer i Maritime Robotics, viste til selskapets arbeid med autonome og ubemannede maritime systemer og koblingen mot forsvarsmarkedet. Han pekte på betydningen av at Norge selv bidrar som kunde og referanse for teknologi utviklet av norske selskaper.

– Det er et paradoks som vi ser som ledende autonomi- og forskningsmiljø at ikke vi har vår egen stat som en større aktør, sa Hovstein.

*Vegard Evjen Hovstein, CEO og co-founder i Maritime Robotics. Photo: Lars Bugge Aarset/Fremtidens Industri*

Diskusjonen viste hvordan maritim teknologi får stadig større betydning for forsvar og beredskap, blant annet gjennom autonome systemer, sensorer og ubemannede plattformer.

For Norge skaper dette muligheter til å bygge videre på kompetanse og kapasitet utviklet i maritim sektor, og ta den i bruk både innen sivile og forsvarsrelaterte områder.

Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss lyttet med stor interesse da representanter fra den maritime næringen delte sine innspill og perspektiver på kompetanse, teknologi, autonomi og forsvar. Foto: Lars Bugge Aarset/Fremtidens Industri

Et bredt kompetansebehov

De øvrige innlederne representerte bredden i den maritime verdikjeden.

Tonje Foss, CEO i Frøygruppen, bidro med perspektiver fra havbruksnæringen, mens Reidun Svarva, kommersiell direktør i Torghatten, representerte ferge- og hurtigbåtnæringen og arbeidet med elektrifisering og nullutslipp.

Fra verfts- og leverandørindustrien deltok Arild Petter Nubdal, operasjonsleder i Moen Verft. Fra offshorevirksomheten deltok Henning Lystad, HR Manager i Simon Møkster Shipping, mens Marius Bårdsgjerde fra Norsk Sjøoffisersforbund representerte arbeidstakersiden.

*Ketil Aagesen, leder for produktutvikling og salg, Siemens Energy og Arild Petter Nubdal, operasjonsleder i Moen Verft. Foto: Lars Bugge Aarset/Fremtidens Industri*

Samlet ga innleggene et bredt bilde av kompetansebehovet, fra fagarbeidere og sjøfolk til ingeniører, teknologer, forskere og ledere.

Konkurransen om arbeidskraften skjer samtidig med resten av norsk næringsliv. Derfor handler det også om å gjøre maritime utdanninger og yrker attraktive for nye generasjoner.

Maritim strategi med betydning langt utover skipsfarten

Statsråden understreket at innspillene fra næringen er viktige for arbeidet med den nye maritime strategien, og åpnet for skriftlige innspill i etterkant.

Diskusjonen i Trondheim viste samtidig at strategien må favne bredt. Maritim teknologi og kompetanse er viktig ikke bare for skipsfarten, men også for havbruk, fiskeri, offshorevirksomhet, havvind – og for forsvar og beredskap.

Skal Norge beholde sin sterke maritime posisjon, må derfor investeringene i forskning, teknologiutvikling og kompetanse fortsette.

Ny teknologi endrer hvordan den maritime næringen arbeider. Men behovet for mennesker som kan kombinere teknologi med maritim erfaring, domenekunnskap og operativ forståelse, blir ikke mindre. Det blir viktigere.