Kjernekraft på hjernen

Lydhør forsamling rundt bordet, Elise Fiske/daglig leder Maritimt Forum Nordvest, Even Sagebakken/statssekretær NFD, Hans Petter Hildre/leder ved institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk og Jan Emblemsvaag/professor ved institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk NTNU Ålesund.

At kjernekraft på skip har blitt et stadig hetere tema i Møre og Romsdal de siste årene, er det liten tvil om.

I kjernen av debatten finner vi forskningsmiljøet ved NTNU, med Jan Emblemsvåg i spissen. Når han kombinerer kjernekraftkompetansen med NTNUs maritime fagmiljø, som blant andre instituttleder Hans Petter Hildre, oppstår det et engasjement og en troverdighet som til og med den største skeptiker ville slitt med å stenge ørene for.

Kunnskapsbasert debatt

En utfordring i kjernekraftdebatten generelt er de store kunnskapshullene. Temaet er teknisk og komplekst, og diskusjonen blir fort preget av sterke standpunkter både for og mot.

Kjernekraft vekker sterke følelser, og det er verken overraskende eller nødvendigvis feil. Men når forskningsmiljøer og deler av næringen ser et mulig handlingsrom, bør det møtes med kunnskap, nysgjerrighet og grundige spørsmål. Kjernekraft har fått økt politisk oppmerksomhet, og Energidepartementet har nå Kjernekraftutvalgets utredning, NOU 2026:4 «Kjernekraft i Norge?», på høring. Utredningen har skapt debatt og fått mildt sagt blandede reaksjoner. At det vil komme tydelige innspill fra fag- og næringsmiljøene på Nordvestlandet er det neppe tvil om.

Like før sommerferien inviterte Maritimt Forum Nordvest statssekretær Even Sagebakken med på et kunnskapsmøte hos Jan Emblemsvåg og Hans Petter Hildre. Temaet var i bred forstand fremtidens maritime næring.

Først fikk vi en gjennomgang av Fjordlab, før besøket fortsatte med en innføring i kjernekraft til havs og status for forskningsprosjektet NuProShip II. Prosjektet undersøker om små, moderne kjernekraftreaktorer kan brukes som energikilde om bord i sivile skip.

Møtet skjedde i forbindelse med arrangementet “Sveler & Strategi”

Statssekretær Even Sagebakken fra Næring og fiskeridepartementet takket ja til en dag i Ålesund, og fikk vi fylt dagen med mye faglig input. Les mer om alle de andre temaene vi var innom denne dagen ➔

En enorm energiutfordring - som må løses

Jan Emblemsvåg, professor ved NTNU

NTNU i Ålesund blir det første miljøet i Norge som tilbyr et maritimt rettet kjernekraftemne på bachelornivå. Høsten 2026 kan studenter ved Maritime og landbaserte energisystemer på bacheloren Fornybar energi ta det nye emnet Kjernekraft i skip.

Med stort engasjement for å finne reelle veier mot utslippsfri skipsfart viste professorene fra NTNU, Jan Emblemsvåg og Hans Petter Hildre, noen av utfordringene den maritime næringen står overfor.

Over 80 prosent av verdens varehandel målt i volum, fraktes sjøveien. Energibehovet er enormt, og det er langt fra enkelt å erstatte dagens drivstoff med mer klimavennlige alternativer.

En sentral utfordring er energitetthet. Flere alternative energibærere krever langt større volum enn diesel for å gi skipet den samme rekkevidden. I enkelte tilfeller blir drivstoffbehovet så plasskrevende at det går på bekostning av lasten, rekkevidden eller oppgaven skipet er bygget for å utføre.

For nærskipsfart og kortere, forutsigbare ruter er flere løsninger mer innen rekkevidde, og mange rederier investerer i batterier og hybride systemer. For større skip og lange operasjoner er bildet mer krevende.

Samtidig må produksjon og distribusjon av nye energibærere bygges opp i stor skala. Men også det har sine utfordringer, blant annet kan det være svært kraftkrevende. Løsningene kan ikke bare gi lavere utslipp, produksjonslinjen må også være bærekraftig, og sluttproduktet må være en energibærer som det kostnadsmessig er mulig å “regne hjem” for rederiene.

Det er med stor overbevisning og solid forskning lagt til grunn, at forkningsmiljøet og krefter i næringa bestemt peker på kjernekraft som løsningen på mange av disse utfordringene.

Graf som viser de ulike energibærernes energitetthet og effektivitet.

Realisering av kjernekraft til havs vil kreve mer enn teknologi og forskning

Arbeidet stopper ikke med NuProShip II. I desember kom nyheten om at Forskningsrådet hadde gitt NTNU og samarbeidspartnerne status som Senter for forskningsdrevet innovasjon gjennom prosjektet SFI Sustainable Applied and Industrialized Nuclear Technology – forkortet SFI SAINT.

Blant partnerne finner vi blant annet våre medlemsbedrifter Vard, Island Offshore, Sintef og DNV. Se mer om dette og finn alle partnere her.

Mye av arbeidet fremover vil naturlig nok handle om teknologi og sikkerhet. Men dersom kjernekraft noen gang skal tas i bruk i sivil skipsfart, må også regelverk, kompetanse, ansvar, beredskap, forsikring og offentlig aksept på plass.

Dette er ikke spørsmål forskningsmiljøene eller enkeltbedrifter kan løse alene.

Statssekretær Even Sagebakken holder et TRISO-fuel. Denne kula er lag på lag på lag med ulike materialer som skal holde på uranium innerst. Reaktoren fylles med kuler som denne som danner varme og energi som skal kunne forsyne en båt med kraft i fem år.

Når SFI SAINT skal arbeide med regelverk og myndighetskrav, samtidig som kjernekraftutredningen er på offentlig høring, blir dialogen mellom forskning, næringsliv, organisasjoner og myndigheter særlig viktig. Høringer og politiske prosesser må bygge på kunnskap om hvordan skip faktisk bygges, eies og opereres.

Her kan Maritimt Forum Nordvest bidra som brobygger. Vi kan samle spørsmål og erfaringer fra rederier, verft, utstyrsleverandører og andre deler av den maritime verdikjeden, og bringe disse videre inn i møtet med forskningsmiljøene og myndighetene. Samtidig kan vi gjøre ny kunnskap mer tilgjengelig for bedriftene og politikerne.

Forrige
Forrige

Ulstein er en verdig vinner

Neste
Neste

Seacap og Shorly inngår strategisk samarbeid