Kommentar: En ny maritim identitet er rodd i land
Det er ikke bare folkets åretak for å ro fotballandslaget til seier som har preget denne sommeren. Det har også Odyssevs hjemtur fra Troja gjort. Så vel folk som film representerer taktfaste åretak for å bygge felleskap og identitet.
Bildet er KI-generert.
Dette sagt så kom årene før seilet, og det var at sistnevnte kom i bruk, som la grunnlaget for vikingtoktene. I så måte er det en liten motsetning mellom ro-kulturen som har oppstått og den samtidige opptattheten av vikingtiden, men sant skal sies, vikingene måtte ro opp Seinen, Themsen og andre elver når de angrep etter å ha nådd frem med seilføring til fremmede folks kyster. Dessuten har vi rodd fiske i uminnelige tider frem til i dag.
Odyssevs ville bare hjem etter å ha inntatt Troja en gang på 1200-tallet før vår tidsregning, men hjemreisen bød på nesten uoverstigelige hindringer. Det som likevel brakte ham hjem slik at han kunne ta et oppgjør med alle Penelopes beilere, var av alle ting Draken Harald Hårfagre. Vel, riktignok kun som en filmrekvisitt, men like fullt. Et norsk vikingskip, bygget i Haugesund, med både årer og seil. Seilet ble tatt i bruk i Middelhavet lenge før her hjemme, så filmskaperne har ikke jukset.
Oljeberget og Christopher Nolan har bevisst eller ubevisst gravd dypt i mytene for å trekke folket mot fotballbanene eller kinosalene. Vikingenes horn på hjelmene ble under 1800-tallets nasjonalromantikk til for å skape dramatikk i billedkunsten og på scenen og er like langt fra virkeligheten som Odyssevs møte med Kalypso. Begge deler virker likevel fellesskapsdannende og identitetsskapende, vikingens attributter for den norske nasjonalfølelsen og Homers episke fortelling i forhold til en europeisk identitet.
Men bakom alt dette synger åretakene, på Karl Johan, på Indre kai i Haugesund som når Odyssevs og mannskapet hans ror forbi malstrømmen mellom Skylla og Kharybdis og berger livet til tross for suget ned i avgrunnen på den ene siden og monsteret med seks hoder og tov føtter på den andre. Mytene kan også være farlige. Odyssevs ble aldri lykkelig med Kalypso. Han ville tilbake til den egentlige verden.
Men altså åretakene.
De er dypt forankret ikke bare i mytene, men vel så mye i den faktiske virkeligheten. Er du alene om bord, må du treffe sjøen samtidig til styrbord og babord med tuppen av årebladene for mest mulig effektiv fremdrift. Er det mange om bord, må hver og en ikke bare passe på egen åre eller egne årer, men må ro nøyaktig i takt med de andre. Dette er hva som er mest interessant med årets sommer.
Samhandlingen som vokser frem fra en myteomspunnet fortid.
Vi skal være oss tidsånden bevisst. En ny identitet, ja like mye en ny maritim identitet, er rodd i land.
Kommentar v/ Sverre Meling, daglig leder i Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland