Kommentar: Historien gjentar seg - to hundre år med skatteflukt

Det er to hundre år siden utvandringen fra Norge til Amerika tok til i større omfang. Parallellene til vår egen tid er svært mange. Blant annet at mange som forlot fedrelandet var skatteflyktninger.

“Utvandrere” av Gustav Wentzel, malt i Vågå i 1903.

Det behøver ikke å si noe normativt om skattesystemet hverken da eller nå, men er likefullt et forhold til ettertanke. Mange av våre beste valgte å reise. På den andre siden av havet bidro de til fremveksten av verdens største og sterkeste økonomi.

 Ja, langt på vei på bekostning av urinnvånerne, men likevel.

Matrikkelskatt

Før skatteloven av 1882 ble skatt i Norge regnet ut med utgangspunkt i matrikkelen. Dette var en form for eiendomsskatt som rammet bøndene relativt hardt, ikke minst bønder som hadde jord myndighetene mente hadde gode muligheter for avkastning. Og myndighetene var embetsmennene. Vi snakker på denne tiden om «embetsmannsstaten» som riktignok ble rystet i sine grunnvoller da lokalt selvstyre ble innført gjennom formannskapslovene i 1837, og som Marcus Thrane utfordret rundt 1850, men som først falt da parlamentarismen ble knesatt som prinsipp i 1884.

Det tok altså 70 år etter 1814 før demokratiet egentlig seiret. Nei, lenger. Først med allmenn stemmerett for menn i 1898 og for kvinner i 1913, seiret demokratiet, … tror jeg. Håper jeg!

Ligning

To år før parlamentarismes gjennombrudd, det vil si i 1882, ble direkte kommuneskatt innført i Norge på eiendom, formue og inntekt. Direkte statsskatt på formue og inntekt kom i 1892. Men da hadde flere hundre tusen nordmenn utvandret, herunder mange ressurssterke bønder tynget av en skeiv skattebyrde. I perioden mellom 1825 og 1925 reiste en million, slett ikke bare ressurssterke bønder, men mange også av disse. Bare Irland hadde, relativt til folkemengden, større utvandring.

Utvandringen tappet oss. I 1840-årene hadde Norge og Danmark noenlunde likt folketall. I 1960 lå Danmark på nær 4,6 millioner, mens Norge kun hadde nær 3,6 millioner.

Hadde ikke Norge hatt vannkraften som grunnlag for industrireising på begynnelsen av 1900-tallet foruten en fremvoksende skipsfart, ville det kunne ha gått oss ille. Også dette som en parallell til dagens norske avhengighet av naturressurser og havets næringer.

Utvandringens mange årsaker

Var det andre grunner til at så mange nordmenn forlot fedrelandet? At de gjorde det til tross for at mange prester og embetsmenn omtalte utvandrerne som unasjonale! Til tross for at industriherrer og skipsredere trengte arbeidskraft! Ja, det var mange andre grunner.

De reiste fra religiøs ensretting. Særlig den første tiden. De reiste for å fri seg fra embetsmennenes mynde og makt. Helt frem til 1884. Deretter reiste mange rett og slett for at lønningene var bedre i den amerikanske økonomien. Og etter hvert reiste mange på grunn av rike fiskerier på øst- og vestkysten av USA. Ikke akkurat som gullrushet i California fra 1848, og i Klondike i Alaska på slutten av 1800-tallet, hvor nordmenn deltok begge steder, men litt på samme måten.

"Båtflyktninger”

Flere paralleller til i dag? Ja, faktisk. For eksempel at overfarten de første årtiene nærmest kan sammenlignes med dagens båtflyktninger i Middelhavet. Kummerlige forhold. Høy dødsrate. Det skulle amerikansk og kanadisk lovgivning og press til før Stortinget i 1863 så seg nødt til å innføre reguleringer på norsk side i forhold til hvilke bekvemmeligheter rederiene skulle tilby utvandrerne.

Eller la oss like så godt kalle dem innvandrere, for det var det de var. Innvandrere til Amerika. Riktignok slik at amerikanske myndigheter ønsket dem velkommen. De mente de kunne være med å bygge landet.

Ja, nettopp. Og her ligger den aller viktigste parallellen. Det vil alltid handle om hvordan best å bygge landet! I så måte gjentar egentlig aldri historien seg ettersom forutsetningene hele tiden endrer seg, men den utgjør en viktig klangbunn for refleksjon.

Godt valg!

Chicago ble en viktig by for mange norske utvandrere, enten fordi de slo seg ned her, eller fordi byen ble en mellomstasjon for videre ferd vestover. Men han som regnes som Chicagos grunnlegger, Jean-Baptiste Point DuSable, var av afrikansk-karibisk opphav.

Kommentar v/ Sverre Meling - daglig leder i Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland.