Kommentar: Politikk, Immanuel Kant og KI
Norge er et lite og opprinnelig fattig land i utkanten av Europa som aldri i særlig grad har forholdt seg til verdensdelens rike, filosofiske tradisjoner. Ikke i skolen og knapt nok på universiteter og høgskoler.
Illustrasjon fra ChatGPT
Dette får vi svi for når store, teknologiske omveltninger gir oss eksistensielle utfordringer. Som kunstig intelligens. Vil den erstatte oss som arbeidstakere? Vil den kunne forstå bedre enn oss? Vil den erstatte tenkningen vår? Ja, vil den kunne bli en etisk aktør?
Nei!
Hvorfor så kategorisk? Oljefondsjef Nicolai Tangen spør jo «alle ansatte» hver dag om hvordan de har brukt KI. Her må jo ligge noe av stor betydning?
Ja, det gjør det, men kun som et verktøy. Som sådan testet jeg det for å finne innganger til å forstå hvordan Immanuel Kants filosofi kan belyse forholdet mellom menneskelig og maskinell rasjonalitet.
- Kants berømte kopernikanske vending hevder at mennesket aktivt former erfaringen gjennom medfødte kategorier som tid, rom og årsak. KI derimot opererer gjennom statistiske mønstre og beregninger uten subjektiv erfaring. Dermed kan KI simulere forståelse, men ikke ha forståelse i Kants forstand.
Dette skaper et skille mellom menneskelig og maskinell rasjonalitet:
Mennesker strukturerer verden gjennom bevissthetens former.
KI strukturerer data gjennom algoritmer uten sansemessig erfaring.
Slik kunne vi ha fortsatt på Copilot. Stilt stadig nye spørsmål, eller bare latt Copilot styre prosessen videre ved å klikke på oppfølgingsspørsmålene som automatisk kommer opp. Ja, la oss ta en ting til:
- Kant knytter moral til autonomi, forstått som evnen til å gi seg selv lover gjennom rasjonell refleksjon. KI mangler bevissthet og intensjonalitet og kan derfor ikke være moralsk aktør i Kants forstand. Den kan bare ha avledet autonomi siden dens “valg” er resultat av menneskelig programmering og data. Dette betyr at ansvaret for KI-systemers handlinger ligger hos utviklere, institusjoner og brukere, ikke hos teknologien selv.
Så vet vi det. Ansvaret ligger hos oss! Men det Copilot ikke trekker frem er sammenligningen mellom Kants begreper om a priori og a posteriori kunnskap og KI. A priori kunnskap ligger i selve definisjonen av begrepene som brukes til å formulere kunnskapen, mens a posteriori kunnskap forutsetter empiriske, sansbare forsøk for å teste validiteten.
Etter mitt skjønn gir KI kun en type a priori kunnskap som bare bygger på hva verktøyet finner i den allerede eksisterende begrepsbruken som ligger på nettet, mens ny kunnskap, altså a posteriori kunnskap, ikke skapes.
Det betyr at det egentlig ikke er en fremtid med KI, annet enn som verktøy, i alle fall ikke i den forstand at vi med KI kommer til ny kunnskap, og av denne grunn vil menneskelig tenkning, så vel som etisk handling, alltid være etterspurt i arbeidslivet som i alle andre deler av samfunnslivet.
Det er greit å ha Immanuel Kant å støtte seg til for å nå en slik konklusjon. La derfor gjerne denne tyske filosofen, som filosofifaget for øvrig, bli en del av regjeringens KI-satsing.
Kommentar v/ Sverre Meling, daglig leder i Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland