«Også vi, når det blir krevet»

Slik lyder Havindustritilsynets fokusområde for 2027. Det setter søkelyset på næringens ansvar for sikkerhet, sikring og beredskap i en stadig mer alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon. Noe av svaret fant vi på Stoltenberg.

SubseaPartner i operasjon på Goliat. Foto SubseaPartner.

En nasjonal spydspiss innenfor undervannsteknologisk beredskap

Beredskapen under vann spenner fra avansert droneteknologi til manuelle operasjoner utført av dykkere. Over hele skalaen inntar den lokale subseaklyngen en unik posisjon, fra det nye testsenteret på Kårstø til SubseaPartner på Stoltenberg.

En nasjonal spydspiss innenfor undervannsteknologisk beredskap.

Under det tyske angrepet på Norge den 9. april 1940 kom soldatene med ferge til Haugesund dagen etter. Da Nordstream rørledningen i Østersjøen ble sprengt i 2022, kom PRS-en på Killingøy på president Jo Bidens bord i Washington. Dette illustrere en tidslinje; fra å være perifer i sikkerhetspolitisk sammenheng til å stå veldig sentralt.

– Du må huske på en ting, droneteknologien, de fjernstyrte fartøyene og konstruksjonsskipene løser 99 prosent av oppgavene på norsk sokkel, og det er selvsagt mye, men den resterende ene prosenten kan vise seg å bli helt kritisk. Da er det den menneskelige faktoren som gjelder, sier Anders Remøy Bertelsen, daglig leder i SubseaPartner.

Stoltenberg - hvor alt startet

Vi sitter på Stoltenberg hvor SubseaPartner har sine kontorer der hvor alt startet. Og da tenker vi ikke på sild og skipsfart som for så vidt også er knyttet til Jacob Stolt-Nielsen jr. sin tidligere eiendom ved at bestefaren, Botholf Stolt-Nielsen, drev sildeeksport fra Stoltenberg med rederivirksomheten sin lokalisert like over Smedasundet mot øst. Nei, vi tenker på subsea med Stolt-Nielsen Seaway, selve utgangspunktet for hele subseaklyngen på Haugalandet.

- Det var dykking de holdt på med hos Stolt fra oppstarten i Haugesund i 1974, smiler Bertelsen.

Og det har han selvsagt rett i. På bordet foran oss ligger John Ståle Egges bok om de som jobbet for Jacob Stolt-Nielsen jr. i Haugesund frem til flyttingen til Stavanger i 1999, men Anders Remøy Bertelsen er opptatt av å forklare hva dykking i dag representerer.

Stoltenberg med SubseaPartners fartøy for kai. Foto SMe.

Offshoreindustriens brannmenn

- Dykkere er offshoreindustriens brannmenn. I et bygg, når alle preventive eller fjernstyrte løsninger ikke kan håndtere situasjonen, må til slutt brannmenn inn for å avslutte en kritisk pågående hendelse, eller noe som fort kan eskalere, sier Bertelsen.

Offshore brukes dykkere sjelden sammenlignet med ROV-er, men når konsekvensene er store og situasjonen krever menneskelig vurdering og handling, er dykkerne kritiske.

Livsløpsforlengelse

Strategien til operatører på norsk sektor baserer seg nå på å opprettholdelse av produksjon og utvikling av marginale felt.

- Trenden er at livsløpet til gamle installasjoner og strukturer skal forlenges. I dette segmentet har SubseaPartner en viktig rolle, men det er ikke det eneste segmentet vi opererer i, sier Pål Christian Meyer, kommersiell direktør i SubseaPartner.

Beredskap

I dag står beredskap høyere på dagsorden i den offentlige samtalen enn siden den kalde krigen. Med krig i Midtøsten og krig i Ukraina må Norge være forberedt, og vi må være langt bedre forberedt enn da de tyske soldatene kom med ferge til Haugesund den 10. april 1940.

- Du nevnte sprengningen av Nordstream, Jo Biden og PRS-en på Killingøy. I tilfelle installasjoner i Nordsjøen blir rammet, kan PRS-en bidra med inngripen og reparasjon på samme måte. Knyttet til offshore installasjoner kan det også fort bli nødvendig med manuelle operasjoner, altså med dykking, slår Meyer fast.

I Norge finnes det i dag bare et fåtall selskaper som har kapasitet og kompetanse til å gjennomføre offshore beredskapsoperasjoner. Enda færre har spesialisert seg på dykkeberedskap og intervensjon på offshore installasjoner. SubseaPartner operer i den øvre delen av vannsøylen; et område hvor konsekvensene av svikt kan være store, og hvor rask tilgang til spesialisert dykkerkompetanse kan være avgjørende.

Anders Remøy Bertelsen helt sør på Stoltenberg hvor SubseaPartner har sitt baseområde.

Havindustritilsynets fokusområde

Havindustritilsynet uttaler at «Selskaper, organisasjoner og myndigheter må holde seg løpende oppdatert på trussel- og risikobildet og arbeide med å tette sårbarheter. Målet er at Norge skal kunne opprettholde drift, energi og leveranser også dersom landet rammes av alvorlige hendelser.»

- Å ha selskaper lokalt, og ikke minst nasjonalt, som har en strategi som baserer seg på å opprettholde integriteten til operatører både ved planlagte, men spesielt også uforutsette hendelser, er unikt og bidrar til at vårt totalforsvar er robust. Men det har fortsatt sine sårbarheter som vi må jobbe sammen om å fjerne. Dette krever dedikasjon, innsikt, vilje og kunnskap, sier Bertelsen og referer videre til Havtils fokusområde for 2027.

Spydspissen innen subsea beredskap

Hva som da skal bli konklusjonen på det hele, er vanskelig å si, men la oss tenke oss litt om!

Med et testsenter for droneteknologi på Kårstø, med et «pipeline repair system» på Killingøy, med en stor flåte av avanserte subseafartøyer, med en verdensledende ROV-produsent som Kystdesign i Aksdal Næringspark, med DeepOceans og Reach Subsea verdensledende fjernstyrte farkoster og med SubseaPartners unike dykkekompetanse, synes konklusjonen å være denne:

Som sagt, Haugalandet er en nasjonal spydspiss innen undervannsteknologisk beredskap.

- Som må ivaretas nå, men også når det blir krevet, føyer Bertelsen til!

 
«Haugalandet er en nasjonal spydspiss innen undervannsteknologisk beredskap.»
 

(Tekst SMe)

Forrige
Forrige

Eierskap og engasjement - en kongs(havn)tanke

Neste
Neste

Kommentar: Syndefallet i paradis