Subseaklyngens utvikling på Haugalandet 1974 - 2025
Temaet var satt for Subsea Operations Conference: «Et eventyr under vann».
Under Subsea Operations Conference lå USV Challenger fortøyet ved kaien utenfor Maritim Hall. Fartøyet kan fjernstyres fra Remotas senter på Killingøy. Det eies av Solstad Offshore, Østensjø Rederi og DeepOcean gjennom et felles selskap. Foto SMe.
Hvordan har den regionale subseaklyngen utviklet seg til å bli ledende nasjonalt og internasjonalt?
Svaret kan deles i to hoveddeler. Det enkleste er å svare på hva som har skjedd i form av etableringer og teknologiutvikling. Det vanskeligste er å svare på hvordan dette har kunne skje, eller med andre ord peke på årsakene til at det har skjedd.
La oss begynne med det enkleste.
Stolt-Nielsen Seaway
I 1970 etablerte den utflyttede skipsreder Jacob Stolt-Nielsen jr. dykkerselskapet Stolt-Nielsen Seaway i Oslo, men han flyttet selskapet til Haugesund i 1974. Noenlunde samtidig begynte Ole Andreas Knutsen i rederiet Knut Knutsen OAS å lete etter flere bein å stå på da det begynte å rakne i stortank på midten av syttitallet, men for Knutsen ble likevel aldri undervannsoperasjoner en stor greie.
Seaway Condor var et velkjent syn i Haugesund på 1980-tallet. Hun ble brukt til kabellegging og dykkeoperasjoner. Foto Haugesund Rederiforening.
DeepOcean
Det siste så Kåre Johannes Lie som hoppet over fra Knutsen til Stolt-Nielsen Seaway i 1981. På sikt samles slik to utviklingsbaner i det Kåre Johannes Lie skulle bli en nøkkelperson i etableringen av DeepOcean i 1999. Dette selskapet må nemlig kunne anses som en samling av kompetansen som var blitt bygget opp gjennom 25 år med undervannsaktiviteter i Haugesund forut for 1999.
Men like avgjørende for etableringen av DeepOcean var Østensjø Rederi og Solstad Offshore som kom inn på eiersiden med samlet 2/3 av aksjekapitalen og hvor sistnevnte hadde tatt steget for fullt inn i det vi kan kalle en «subseatransformasjon» i og med børsnoteringen i 1997.
Faksimile av forsiden til Haugesunds Avis den 9. april 1999, dagen etter at DeepOcean var blitt etablert.
Stoltenberg
En viktig del av den nevnte kompetanseoppbyggingen innenfor undervannsoperasjoner skjedde også gjennom Imenco som var blitt etablert som et ingeniørselskap i 1979 og som Geir Egil Østebøvik kjøpte tjue år etter og siden har utviklet til et milliardkonsern.
Nevnes på veien mot årtusenskiftet må også etableringen av Riise Underwater Engineering i 1993, som ble til Fugro RUE i 2010, og som i dag utgjør forhistorien til dykkerselskapet Subsea Partner. Som sin forløper RUE, holder også Subsea Partner til på Stoltenberg hvor Jacob Stolt-Nielsen jr. i 1985 flyttet Stolt-Nielsen Seaway fra sentrum av Haugesund.
Også DeepOcean flyttet inn på Stoltenberg ved årtusenskiftet, om lag trekvart år etter etableringen. Grunnen var at det som da var blitt til Stolt Comex Seaway flyttet til Stavanger, og det ble ledig plass. DeepOcean trengte så visst mer plass nå som de kunne bygge seg videre opp på kompetansen som ble tilgjengelig i og med alle dem som ikke ville følge «Stolt» over Boknafjorden mot sør.
Stoltenberg slik det så ut et lite stykke ut på 2000-tallet.
Killingøy
1999 er et merkeår i regionens undervannshistorie ikke bare på grunn av etableringen av DeepOcean, men også fordi Statoil dette året valgte å satse på Killingøy som base for PRS-en. Dette innebar at en unik teknologiutvikling ble lagt til regionen med store ringvirkninger helt frem til i dag.
Som på Stoltenberg, har mange subseabedrifter valgt å samlokalisere seg på Killingøy.
Ringvirkninger
Ringvirkninger har også DeepOcean gitt. Kystdesign ble riktignok etablert to år før DeepOcean, men selskapets kompetanse på utvikling av ROV-er ble i stor grad utviklet i et tett samarbeid med DeepOcean, og dette samarbeidet har vedvart frem til i dag.
Trico Marine
DeepOcean ble børsnotert i 2005, og da Solstad solgte seg ut året etter, åpnet aksjonærstrukturen seg slik at DOF i 2007 og 2008 gjorde et forsøk på å få kontroll med selskapet, men det endte med en full overtakelse av det amerikanske selskapet Trico Marine.
Reach Subsea
Jostein Alendal var en av selgerne. Han benyttet anledningen til å etablere Reach Subsea. Fire år etter, altså i 2012, ble Reach Subsea børsnotert.
Finanskrisen som slo inn etter Lehman Brothers konkurs i september 2008, var en av grunnene til at Trico sitt oppkjøp ikke kom til å tjene DeepOceans videre utvikling. Førstnevnte hadde ikke muligheten til å betjene gjelden de blant annet hadde pådratt seg ved oppkjøpet. Det endte med at et amerikansk obligasjonsfond overtok DeepOcean i 2011.
F.v. Tore Gautesen, adm. dir. i NOR Offshore Rental, sammen med lærlingene Tore Jaran Gabrielsen, Louise Hognaland og Peder Saltvedt. Foto SMe.
Karmøy, Haugesund og Tysvær: RTS, Saga og NOR
Tilbake i 2002 ble Rental Technology & Services (RTS) etablert i Åkrehamn. I 2011 ble to subseaselskaper etablert i Haugesund. Det var Saga Subsea og NOR Offshore Rental. Førstnevnte holder til på Killingøy. Sistnevnte begynte på Stoltenberg, men holder i dag til i Aksdal Næringspark hvor vi i dag også finner Kystdesign.
Havvind
Utsira Nord ble åpnet for flytende havvind i 2020. Etableringen av Windstaller Alliance året etter med Solstad Offshore, DeepOcean og Aker Solutions som samarbeidspartnere med bakgrunn i selskapenes samlede maritime kompetanse, var ikke en direkte følge av åpningen av Utsira Nord, men oppmerksomheten rundt mulighetene innenfor havvind nasjonalt og internasjonalt tiltok betraktelig i Norge mot slutten av det nye årtusenets annet decennium.
I 2023 etablerte Solstad Offshore og Omega Subsea et J/V for felles investeringer i ROV-systemer og tilhørende utstyr. I 2024 ble det klart at DOF Subsea ville bygge opp en større avdeling i Haugesund.
Teknologiutvikling
Da DeepOcean vant en stor IMR-avtale med Statoil i 2005, lå forutsetningen om en ny båt til grunn. En krevende spesifikasjon kom til å gjøre Østensjø Rederis «Edda Fauna» til en «gamechanger» for både rederi og subseaselskap. Det samme kan sies om «Edda Freya» som ble levert i 2016. Et enda større kvantesprang kan det likevel sies å være at subseaklyngen på Haugalandet har satset på fjernstyrte, autonome fartøyer. DeepOcean, Solstad Offshore og Østensjø Rederi gjennom selskapet Remota. Reach Subsea i et strategisk partnerskap med Kongsberg Maritime og Massterly, et J/V mellom Kongsberg og Wilhelmsen.
Illustrasjon: Steinar Iversen. I 2019 ba Audun Brandtzæg i Reach Subsea ham om å tegne et ubemannet subsea-fartøy. Nå er visjonen blitt til virkelighet.
La oss så ta det vanskeligste. Hvorfor har den regionale subseaklyngen utviklet seg til å bli nasjonalt og internasjonalt ledende?
Kulturen
Så vel på Haugalandet som i Sunnhordland er risikovilje, omstillingsevne, entreprenørskap, utsyn og kremmerskap, en del av kulturarven. Alt sammen med bakgrunn i sildefiskeriene og skipsfarten. Havet har formet oss på en helt grunnleggende måte. Det gir og tar. Fandenivoldskhet og fatalisme på samme tid. Dessuten dette med haugianismen fra gammelt av, eller i alle fall fra 1800-tallet og inn på 1900-tallet, kravet om en personlig tro, som grobunn for en sterk individualisme.
Kulturarven er en overordnet forklaring på at subseaklyngen lykkes lokalt.
Historien
Det samme er historien, i den grad denne skiller seg fra kulturen. Grunnleggende sett bygger dagens undervannsoperasjoner på den unike skipsteknologien som ble utviklet ved Karmsundet, på Bømlo og Stord som en innledning til vikingtiden. Sjømannskap gjennom århundrer har brakt erfaringer avgjørende for så vel teknologiutvikling som operasjonell kompetanse i subseaklyngen i dag.
Vårsildfisket utenfor Haugesund i 1864. Foto: Haugesund Rederiforening.
Klyngeutvikling
Det er for lengst en hevdvunnen økonomisk teori at konkurrenter i en bredt sammensatt klynge av bedrifter innenfor en næring gjør hverandre bedre. Det handler om konkurransen seg imellom som i seg selv styrker hver enkelt, men også om vennskap, bekjentskap og leveranser foruten utviklingen av kompetanse som flyter mellom bedriftene. På enkelte områder velger man dessuten å løfte nye prosjekter sammen.
Stoltenberg og Killingøy har vært miniklynger i seg selv, og sentrale aktører i den regionale klyngen for øvrig har løftet nyetableringer som DeepOcean, Windstaller Alliance og Remota. Det er ellers et tegn på den regionale klyngens tiltrekningskraft at DOF Subsea i 2024 valgte å ville bygge opp en større avdeling i Haugesund.
Så har det også vært viktig, og blir viktig i fortsettelsen, at Høgskulen på Vestlandet, campus Haugesund, utdanner dyktige subsea-ingeniører.
Statoil / Equinor
Det er egentlig ikke behov for å utdype nærmere hva Statoil, nåværende Equinor, har betydd for utviklingen av subseaklyngen på Haugalandet. Den betydningen har vært enorm både regionalt som nasjonalt. Det kan alltids være en utfordring at et selskap får en så dominerende posisjon som Equinor har hatt, men selskapet har uansett i kraft av sin tyngde satt en standard som har hevet den regionale og nasjonale subseaklyngen til å bli ledende internasjonalt.
Den samlede omsetningen i den maritime klyngen på Haugalandet og i Sunnhordland kom i 2024 opp i 80 milliarder kroner i henhold til Maritim Rapport 2025. Det er et krevende regnestykke å anslå hvor stor andel av dette som kan knyttes til undervannsoperasjoner, men 30 milliarder er et realistisk anslag. Da er rene subseaselskaper regnet inn, men også deler av omsetningen i offshorerederiene. For eksempel er store deler av flåten til Solstad Offshore og Solstad Maritime knyttet opp imot undervannsoperasjoner.
(Tekst SMe)