Viktig markedssignal om standardiserte fartøy
Til venstre ser du dagens aldrende flåte, merket med når de ble bygget. Til høyre ser du den nye modellen standardiserte fartøy som skal erstatte den gamle flåten, og forhåpentligvis bli en eksportvare til allierte land.
Maritimt Forum har de siste ukene presset på, både internt og i media, for å få fart på prosessen. Vi er glade for at det nå skjer noe, men tidsplanen er stram og nå må tempoet holdes oppe.
Tirsdag 20. oktober la Forsvarsmateriell (FMA) frem en markedssignalisering for anskaffelsen av standardiserte fartøy til Sjøforsvaret. Den skal gi verft og leverandører et bedre grunnlag for å organisere seg før den kommende prekvalifiseringen.
Dette har FMA signalisert:
Anskaffelsen starter med de store, havgående fartøyene. De mindre fartøyene skal videreutvikles før de kjøpes inn.
Det planlegges opptil 20 havgående fartøy: opptil seks til Kystvakten og fire til Marinen i Norge, opptil seks til Storbritannia og opptil fire til Litauen.
Anskaffelsen deles i to kontrakter: én for opptil 14 marinefartøy og én for opptil seks kystvaktfartøy. Verft kan kvalifisere seg til begge, men hovedregelen er at samme tilbyder ikke skal kunne vinne begge.
Ambisjonen er fortsatt kontrakt i 2027 og første leveranse i 2030.
De strategiske målesetningene må ligge til grunn ved vekting av anbudene
Maritimt Forum har vært, og er fortsatt, bekymret for tidsplanen i dette. Det handler om mer enn Sjøforsvarets behov. Skal de standardiserte fartøyene bli en eksportvare til de landene som allerede har tegnet en intensjonsavtale (Storbritannia og Litauen) fordrer det at tempoet holdes oppe. Er ikke vi klare til å levere, er det andre som er det. Vi forventer nå at prosessen med markedssignalet ikke tar lengre tid enn det som er forespeilet.
Men markedssignalet gir også rom for en viktig diskusjon når vi nå skal inn i prekvalifisering og etter hvert kontraktsinngåelse. For hva skal vektes hvor mye når tilbudene nå etter hvert kommer inn?
«Maritimt Forum er opptatt av at vi nå må sikre intensjonen om standardisering, eksport og aktivitet i norsk industri. Vi må hente frem igjen den nasjonale skipsbyggingstrategien som lå i langtidsplanen. De strategiske intensjonene som lå i den må ivaretas når kontraktstilbudene skal vektes»
Skipsbyggingsstrategien må ligge til grunn
I stortingsproposisjon 87 S Forsvarsløftet - For Norges trygghet, lå det inne en nasjonal skipsbyggingsstrategi. Der slås det fast at Norge skal ha nasjonal kompetanse til å designe, utruste og vedlikeholde marinefartøy. Den sier at dette er viktig for forsyningssikerheten og beredskapen vår. Denne strategien må ligge til grunn når kontraktene nå skal inngås.
Maritimt Forum mener det nå er viktig å hente frem igjen den og vurdere hvordan målsetningene i den best ivaretas når man skal beslutte vekting av kriterier for anbudene, som pris, norsk innhold, reell norsk aktivitet og teknologi. Les hele skipsbyggingstrategien under:
-
Sitat fra boks 4.3 Nasjonal Skipsbygginstrategi i Prop. 87 S Forsvarsløftet - For Norges trygghet:
Norge har lange skipsbyggingstradisjoner og har opparbeidet betydelig kompetanse på å bygge og utruste avanserte skip til olje- og gassnæringen. Det er designet og utrustet flere fartøy for Sjøforsvaret ved norske verft de siste årene. Av beredskapshensyn er det nødvendig å videreføre og videreutvikle denne typen nasjonal kompetanse.Det er en målsetting å ha nasjonal kompetanse på å designe, utruste og vedlikeholde marinefartøy. Utvikling og bygging av komplekse fartøy som ubåter og fregatter er ressurskrevende og utfordrende. Det ansees derfor som fortsatt nødvendig å bygge slike fartøy hos eller i samarbeid med allierte. Av hensyn til beredskap og forsyningssikkerhet er det imidlertid nødvendig å ha nasjonal evne til å vedlikeholde og understøtte alle Sjøforsvarets fartøy. Slike kapasiteter vil også kunne støtte opp om allierte operasjoner og tilstedeværelse i våre nærområder. Å opprettholde en slik nasjonal kompetanse krever langsiktige og forutsigbare planer og avtaler.
Nasjonalt finnes det komplette verdikjeder innenfor den maritime næringen, fra utdanningsmiljø, skipsdesign, verft, utstyrsleverandører til rederier. Styrken i de norske maritime klyngene har vært å drive frem nye, innovative og teknologisk avanserte fartøy og systemer for olje- og gassnæringen. Klyngene karakteriseres av tett samvirke mellom aktører, som kan bidra til innovasjon. Denne positive utviklingen kommer nå til syne på teknisk krevende områder som utvikling og utbygging av lav- og nullutslipsskip, samt utvikling og implementering av ubemannede og autonome systemer. Norsk maritim næring har i dag aktører som understøtter enkelte type marinefartøy. Norsk maritim næring vil også i fremtiden kunne tilpasse seg til å utvikle løsninger for, og bygge enkelte typer marinefartøy med en tilsvarende kompleksitetsgrad.
Sivil maritim industri og forsvarsindustrien har tradisjonelt operert i to adskilte markeder. Militært materiell og da spesielt kommando-, kontroll-, informasjons-, kommunikasjons- og kampledelsessystemer (K4IS) krever en tett og nøye integrasjon mot fartøyet for at de skal fungere. Sivile standarder tar ikke hensyn til integrasjonskrav til militære systemer. For å designe, utruste og vedlikeholde krigsfartøy er det behov for kompetanse på militære standarder og krav, og hvordan disse kan kombineres med sivile standarder. I Meld. St. 17 (20202021) ble det pekt på systemintegrasjon og levetidsstøtte for militære systemer som to av totalt åtte teknologiske kompetanseområder for samarbeid mellom forsvarssektoren og industrien. For å bygge beredskap og forsyningssikkerhet for Sjøforsvarets fartøy må disse to kompetanseområdene kombineres.
Økt nasjonal kompetanse innen militær skipsbygging vil gi styrket beredskap, forsyningssikkerhet og en konkurransedyktig forsvarsindustri.
Det er regjeringens ambisjon at nye fartøy til Sjøforsvaret skal bidra til å redusere utslipp av klimagasser der det er mulig. Reduksjon av klimagassutslipp fra marine fartøy krever teknologiske løsninger som benyttes av flere aktører innen skipsfart. Det er da nødvendig å ta frem løsninger som deles med den sivile flåten og kan understøttes av den maritime næringen. Dette omfatter valg av energibærere, infrastruktur og utstyrsleverandører. Dette gjøres best i en nasjonal kontekst som bygger videre på etablert politikk for grønn skipsfart.
Vi vil høre fra medlemmene våre
Vi jobber nå med å vurdere markedssignalet grundig. Vi kartlegger hva medlemmene våre tenker, og forbereder oss på å ta med innspillene inn i neste møte i industriforumet, som etter planen holdes neste uke.
Ta kontakt med:
Fride Solbakken
Daglig leder
+47 41 23 19 08
fride.solbakken@maritimt-forum.no
Elise Fiske
+47 93 29 38 10
elise.fiske@maritimt-forum.no