30 år med maritim opplæring

De maritime opplæringskontorene i Norge feiret nylig 30 år med samling i Tønsberg. Klimaet for jubileet er det aller beste. I Haugesund står daglig seks medarbeidere på for å gi rederier og lærlinger et godt tilbud.

Maritim Opplæring Sørvest. F.v. øverst administrasjonskonsulent Kjersti Velde, opplæringskonsulent Steinar Tveita og daglig leder Inge Jarl Auestad. Nederst f.v. opplæringskonsulent Lillian Stuvik, fagkonsulent Ekaterina Gubar og rekrutteringskonsulent Joke Katrina Benthien. Foto SMe.

- Ungdommene er interesserte, næringen trenger kompetansen, og viljen til å samarbeide er stor. Oppgaven framover blir å sørge for at disse tre forutsetningene fortsetter å møte hverandre. Ikke minst er det viktig å skape nok gode opplæringsplasser til ungdommene som ønsker seg inn i næringen, sier daglig leder i Maritim Opplæring Sørvest, Inge Jarl Auestad. Kontoret er lokalisert i Haugesund men medlemsrederiene hører hjemme i fra Sognefjorden i nord til Kristiansand i sør.

Reform 94

Reform 94, med ikrafttredelse i 1994, gav alle ungdommer mellom 16 og 19 år en lovefestet rett til videregående opplæring. Dette dannet bakgrunnen for opprettelsen av maritime opplæringskontorer så vel som andre opplæringskontorer. I dag består Maritim Opplæring av fire opplæringskontorer i henholdsvis Ålesund, Tromsø, Tønsberg og Haugesund.

Fulle klasser og gode søkertall

- På tre tiår har både næringen og opplæringskontorenes arbeid endret seg betydelig. Vi har gått fra perioder der vi måtte jobbe hardt for å få ungdom til å velge maritime fag, til fulle klasser og svært gode søkertall. Samtidig vet vi at næringen vil trenge mye kompetanse framover. Det er en situasjon vi skal være veldig glade for, sier Auestad.

Lotte Våga Aspevik er førsteårlærling hos Solstad. Her er hun sammen med Inge Jarl Auestad ved inngangspartiet til Maritim Opplæring Sørvest på Indre kai i Haugesund. Foto Maritim Opplæring Sørvest.

Rederiene en del av løsningen

For maritime fag skjer en avgjørende del av opplæringen om bord. Her finnes det andre rammer enn i et klasserom. Antall lugarer, bemanning, instruktører og fartøyets drift påvirker hvor mange lærlinger som kan få god opplæring samtidig. Inge Jarl Auestad understreker at rederiene allerede gjør en betydelig innsats.

- Mange rederier ønsker å bidra og tar et stort ansvar for opplæringen. Samtidig er et skip en arbeidsplass med helt konkrete rammer. Vi kan ikke fylle på med lærlinger dersom det går på bekostning av kvaliteten på opplæringen, han.

Auestad mener videre vekst krever at skoler, fylkeskommuner, rederier, opplæringskontor og nasjonale myndigheter ser på utviklingen i sammenheng.

Totalforsvaret

Spørsmålet handler ikke bare om rekruttering til én næring. Norges Rederiforbund peker i Konjunkturrapport 2026 på behovet for å styrke maritim utdanning og sikre målrettet rekruttering i årene framover. Det handler blant annet om tilgangen på maritimt personell som viktig for totalforsvaret og den nasjonale skipsfartsberedskapen.

Jonas Hjelmeland Naterstad har tatt fagbrev som matros i sommer hos Tronds Marine Service på Halsnøy og går nå et år som maskinlærling i samme rederi. Foto Maritim Opplæring.

Nettolønnsordningen

Historien til Maritim Opplæring er nær sammenfallende i tid ikke bare med Reform 94, men også med nettolønnsordningen, eller tilskuddsordningen for sysselsettingen av sjøfolk. Ordningen ble opprettet for å sikre norske sjøfolks konkurransekraft sammenlignet med tilsvarende ordninger i EU, og den inneholder krav til rederiene om opplæring. I Norge er den de siste årene ikke blitt inflasjonsjustert, og i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 svekkes den ytterligere utover at den heller ikke i 2027 blir inflasjonsjustert dersom regjeringen får viljen sin i Stortinget.

- Politikerne må forstå hvor viktig denne ordningen er for ikke bare nåværende arbeidsplasser til sjøs, men for den videre utviklingen av maritim kompetanse gjennom blant annet tilgang på opplæringsstillinger, sier Inge Jarl Auestad.

(Tekst SMe)