Gamle redervillaer i Haugesund
Elvegård, eller Alvegården, ja kanskje vi egentlig skal si Skeisvold gård, ligger som en oase nord for Skeisvannet. Huset har lysthus hentet fra verdensutstillingen i Paris i 1889 og rommer ellers en mangslungen historie.
Elvegård 23 eies i dag av Kristbjørg Rasmussen. Hovedhuset er i sveitserstil. I mange år var huset hvitmalt, men Kristbjørg Rasmussen har gitt det de originale fargene tilbake.
Det var opprinnelig sildesalter og kjøpmann Ludvig Johan Seglem som påbegynte byggingen etter kjøpet av Skeisvold gård og en rekke vannrettigheter i området rundt Kvalaelven hvor han anla Seglemstemmen med mølle like ved. Huset ble påbegynt rundt 1870, men det er litt uklart om Ludvig Johan Seglem selv kom til å bo der, kanskje brukte han det som sommerbolig ettersom han også hadde hus i Strandgata. Skeisvold ble solgt til skipsreder Johan Jacobsen da Seglem døde i 1883, og Jacobsen utviklet eiendommen videre. Blant annet fikk han anlagt en hage Versailles verdig. I alle fall hvis vi tar litt i.
Poenget er at Johan Jacobsen var en ordentlig flottenfeier. Han ble i følge byhistoriker Reidar Østensjø kalt “pariseren” og noe av bakgrunnen for dette kan ha vært at han tok med seg et lysthus fra verdensutstillingen i Paris i 1889. Det var til denne verdensutstillingen at Eiffeltårnet ble bygget.
Skeisvold med lysthuset sett fra vest. Lysthuset er bygget i kinesisk pagodestil og gir en følelse av Østens mystikk.
- Johan Jacobsen var forretningsmann og livskunstner. Han var ofte i Paris og her hjemme ble han kalt “pariseren”. På hans eiendom Skeisvold, som lå straks utenfor bygrensen ved Nordre Skeisvann, ble det holdt store og livlige selskaper. I åttiårene ble det festet på mange steder i byen, men ved siden av Ludolf Eides hjem, Jonassens Hotell og Fritdjof Eides hjem, var Skeisvold det sted hvor selskapelighetene var størst, skriver Reidar Østensjø.
Johan Jacobsen anla en dam i hagen. Denne ble senere fylt igjen, men Kristbjørg Rasmussen har fått den gravd ut på ny.
Johan Jacobsen drev rederi sammen med to brødre, J. F. Jacobsen og Chr. Jacobsen. Rederiet ble etablert av faren, Ferdinand Jacobsen i 1856, men ble avviklet i 1898 etter akkordforhandlinger. Det skal i følge Reidar Østensjø ha vært en av de største bedriftslikvideringene i Haugesund på 1800-tallet. Selv flyttet Johan Jacobsen til Oslo i 1900.
Eierfamilien av Skeisvold gård i tiden mellom Johan Jacobsen og Johan Rasmussen het Selland. Her ser vi mor og far med åtte barn ved lysthuset i hagen. Foto i Kristbjørg Rasmussens eie.
Johan sr. og Kristbjørg Rasmussen kjøpte Skeisvold i 1916. Fra Johan Jacobsen måtte selge og frem til dette året, var det en familie fra Stavanger som eide gården. De het Selland. Johan Rasmussen sr. var sønn av seilskutereder Sigvart Rasmussen. Johan Rasmussen sr. med familie flyttet imidlertid ikke inn før i 1920, formodentlig etter en del oppussingsarbeider. Johan Rasmussen jr. med familie bodde også på Skeisvoldgården, herunder datteren Kristbjørg Rasmussen som er dagens eier av det gamle huset. Hun poengterer at adressen “Elvegård 23” er unaturlig, egentlig bare en postadresse. Om ikke eiendommen skal kalles Skeisvold, vil hun heller foretrekke “Alvegården”.
Alvegården henger nemlig sammen med “Huldrefjøset” som Kristbjørg Rasmussen etablerte for noen år tilbake i den gamle låven.
- Her driver jeg i dag med utleie. Vi kan ha opptil 36 gjester, forteller hun.
Huldrefjøset ligger like nord for hovedhuset. Da Kristbjørg Rasmussens far drev Skeisvold gård, hadde den ti melkekyr, to hester og det ble dyrket poteter, kålerabi og korn.
Stemningen i Huldrefjøset er litt trolsk.
(Tekst og foto SMe. Kilder: Reidar Østensjøs to bind av byhistorien fra 1835 til 1913, Leif M. Bjørkelund og E. H. Kongshavns “Våre gamle skip”, notater forfattet av Kristbjørg Rasmussen og samtale med henne.)