Gamle redervillaer i Haugesund
Seglemstemmen ligger ved Kvalaelven nord for Skeisvannet i Haugesund. Huset like ved ble sannsynligvis bygget av Ludvig Johan Seglem i forbindelse med arbeidet med stemmen og møllen som ble anlagt i tilknytning til denne.
I dag en villa med adresse Elvegård 45 (sett mot vest), men huset var langt mindre da det ble bygget rundt 1870. Ludvig Johan Seglem kan ha bodd i huset under arbeidet med Seglemstemmen og tilhørende mølle. Foto privat.
Vi skrev nylig om Ludvig Johan Seglem og hans prosjekt med å demme opp Kvalaelven for å etablere en mølle. Prosjektet ble påbegynt i 1860-årene. Selv døde Seglem i 1883, men han hadde inngått avtaler med de tidligere rettighetshaverne ved vassdraget om å hvert år å male 300 tønner korn gratis.
- Dette var medvirkende til at det var vanskelig å få møllen til å lønne seg økonomisk, heter det på et oppslag like nedenfor stemmen.
Bedre ble det ikke da Haugesund kommune begynte å anlegge et vannverk i 1870-årene med påfølgende mindre vann i Kvalaelven foruten midt i 1890-årene å planlegge et elektrisitetsverk og bygging av ny stem ved Eivindsvatnet. Som sagt var Ludvig Johan Seglem da gått bort, men svigersønnen Hans Engel Hansen Svendsen kom til å bli stående midt oppe i ekspropriasjonssakene med uenighet og kjekling som endte i Høyesterett. Saken ble løst med forlik i 1897.
Seglemstemmen slik den står i dag. Ludvig Johan Seglem investerte 12.000 riksdaler i prosjektet. For å komme til Elevegård 45, går man over stemmen. Foto SMe.
Denne Hans Engel Hansen Svendsen er en spennende figur. En ting er at han var gift med Ludvig Johan og Johanne Seglem, født Pedersen, sin datter Lina. Johanne var av rederslekt i Stavanger, og Ludvig Johan hadde etter at han og Johanne kom til Haugesund i 1854 eller 1855, bygget seg opp som en betydelig forretningsmann til tross for en konkurs i 1858. Selv var Hans Engel Hansen Svendsen, som sin svigermor, fra Stavanger hvor familien Svendsen tilhørte det øvre, sosiale sjiktet. Faren, Svend Erik Svendsen, drev stort innenfor handel og skipsfart sammen med broren, Lars. I perioden fra 1824 til slutten av 1870-årene disponerte de to seksten seilskip. Svend Erik var dessuten med å stifte Brødremenigheten i Stavanger foruten Det norske Misjonsselskap i 1842.
Hans Engel Hansen Svendsen ble i så måte oppkalt etter ikke bare en broder i ånden av sin far, men også en partner i forretningslivet, nemlig den kjente haugianeren Hans Engel Hansen.
Lina og Hans Engel Hansen Svendsen kom inn som eiere av huset ved Seglemstemmen foruten stemmen og møllen da denne delen av Skeisvold gård ble skilt ut da Ludvig Johan Seglem døde. Selv døde Hans Engel Hansen Svendsen kun 43 år gammel, i 1898. Lina levde til 1939.
Når familien Halvorsen kom inn som eiere, vites ikke, men i grunnboka for eiendommen nevnes en Gottfred Halvorsen i 1910. Hvor lenge Halvorsens satt med eiendommen, vites heller ikke, men i dag eies den av Ole Morten Skogland, selv etterkommer av en skipsreder, nemlig TH. Skogland.
Hva angår selve møllen, Elvegaard Mølle som den het, så ble denne kjøpt av Johan Rasmussen i 1926 etter at han hadde kjøpt Skeisvold gård i 1916.
Elvegård 45 sett mot nordøst. Foto SMe.
(Tekst og foto SMe. Kilder: Reidar Østensjøs to bind av Haugesunds historie fra 1835 til 1913, kommunalt oppslag ved Seglemstemmen, Carl Magne Rønnevigs “Haugesundsportretter” (i Haugesunds Avis), notat utarbeidet av Kristbjørg Rasmussen og grunnbok for Elvegård 45.)