Handelsflåten i krise og krig
Av en flåte på 141 haugesundskip under andre verdenskrig gikk 73 skip tapt. Verre var det at 260 sjøfolk omkom. Nylig stod «handelsflåten i krise og krig» nok en gang på dagsorden i Haugesund Rederiforening.
Sigmund Simonsen på talerstolen i Haugesund Rederiforening.
Et endret sikkerhetspolitisk bilde de siste årene har aktualisert tematikken på ny.
Sigmund Simonsen er professor i rettsvitenskap, sjørett og militær rett ved Høgskulen på Vestlandet, campus Haugesund.
- Når kan skip rekvireres og sjøfolk pålegges arbeidsplikt, og når kan sivile skip lovlig konfiskeres eller angripes, spurte han retorisk.
Han gjorde rede for ulike nivåer fra krise til krig.
– Skip kan rekvireres og arbeidsplikt pålegges sjøfolkene når krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare, sa blant annet Simonsen.
Han viste ellers til den rollen Nortraship spilte under andre verdenskrig og rollen organisasjonen fortsatt har.
Skipene som kan rekvireres er både skip med norsk flagg og norskkontrollerte skip. Arbeidsplikten omfatter alle i en alder mellom 18 og 72 år om disse er sjøfolk eller innehar andre roller i arbeidslivet av betydning for forsvaret av landet. Samtidig understreket Sigmund Simonsen at skip og sjøfolk ikke er lovlige mål i fredstid og kriser.
Åse Gilje Østensen
Åse Gilje Østensen er forsker ved Forsvarets høgskole, Sjøkrigsskolen. Hun siterte Alfred Thayer Mahan, en amerikansk admiral og historiker som rundt forrige århundreskifte skrev flere verk om sjømakt og som var sentrale i både amerikansk og europeisk flåteplanlegging.
True seapower has a commercial and military aspect to it, skrev Mahan.
– Norge er en militær lilleputt, men en maritim stormakt. Hvordan bruke dette til vår fordel i tilfelle av krig, spurte Østensen retorisk.
Hun viste til at amerikanerne ikke har tilstrekkelig transportkapasitet til å bringe verken sivile eller tilstrekkelige militære forsyninger «over dammen». Det gjelder både RoRo og tankskip. Samtidig vet vi at forsyninger til Sverige og Finland vil måtte komme inn over norske havner i en krigssituasjon og at farleden langs kysten vår blir avgjørende i distribusjonsnettet når forsyningene først er kommet inn utenfra.
– Norskekysten har stor strategisk betydning, sa blant annet Østensen.
“Norge er en militær lilleputt, men en maritim stormakt.”
(Tekst og foto SMe)