Historisk betraktning: Fra Christiansfeld til Haugesund
I 1773 ble Christiansfeld grunnlagt som en by for brødremenigheten i Danmark. Fra herrnhuterbyen går en linje over Stavanger til Haugesund.
Brødremenighetens kirke i Christiansfeld er fra 1777.
Christiansfeld er oppkalt etter Christian VII. Den dansk-norske kongen gav sin støtte til grunnleggelsen fordi han mente brødremenigheten, eller herrnhuterne, med sin inderlige kristne tro og livsførsel kunne virke positivt på dansk-norsk økonomi. I dag står byen på UNESCO sin verdensarvliste.
Medstifter av Brødremenigheten
I 1802 ble L. & S. Svendsen etablert i Stavanger av Erik Svendsen i et hus han kjøpte av handelshuset Jacob Kielland & Søn. hvor husets grunnlegger, Jacob Kielland, tidligere hadde bodd. Senere overtok Eriks to sønner, Lars og Svend Erik virksomheten. Svend Erik var tidligere blitt sendt til England for en merkantil utdanning. Her kom han i kontakt med herrnhuterne, og da han kom hjem, var han med å stifte Brødremenigheten i Stavanger. Han kom også til å stå blant stifterne av Det norske Misjonsselskap i 1842, arbeidet for jødemisjonens fremme og for søndagsskole for barn. Sammen med broren Lars, drev Svend Erik Svendsen det stort innenfor handel og skipsfart i Stavanger. I perioden fra 1824 til slutten av 1870-årene disponerte de to seksten seilskip, Svend Erik på egen hånd etter brorens død i 1859.
Christiansfeld ligger ved Lillebælt i Sør-Jylland like sør for Kolding. Byen kom til å fungere som et forbilde og et kontaktpunkt for herrnhuterne, eller Brødremenighetene, andre steder i Norden, men vi vet ikke om Svend Erik Svendsen noen gang besøkte byen.
Brødrehuset er fra 1774. - Brødrehuset dannede rammen om ugifte brødres liv fra de blev konfirmeret til de eventuelt blev gift. Brødrehuset var også rammen om mange værksteder og småindustrier, bl.a. garveri, snedkeri og bageri, skriver Museum Kolding på sine nettsider.
“Engel”
Det vi imidlertid vet, er at han fikk ti barn hvorav den nest yngste fikk navnet Hans Engel Hansen Svendsen, oppkalt etter ikke bare en broder i ånden av sin far, men også en partner i forretningslivet, nemlig den kjente haugianeren Hans Engel Hansen.
Det skulle vel være unødvendig å forklare nærmere mellomnavnet «Engel». Dette var mennesker som virkelig levde i fromhet, eller som i alle fall hadde ambisjoner om å gjøre det. Og i så måte var brødrene nært beslektet med haugianerne med sterkt fotfeste både i Stavanger og det fremvoksende Haugesund.
Så giftet da også Hans Engel Hansen Svendsen seg med datteren av en av sildabyens pionerer og hans hustru, nemlig Ludvig Johan Seglem og Johanne Seglem, født Pedersen, også hun med røtter i skipsfartsmiljøet i Stavanger. Hans Engel og nevnte datter, Lina, flyttet til Haugesund en gang i 1880-årene hvor de overtok eiendommen etter Ludvig Johan Seglem på Elvegård med den såkalte Seglem-stemmen og mølle.
Så kan det føyes til at mannen Smedasundet er oppkalt etter, smeden Petter Gjert Pettersen, ble født samme året som Christiansfeld ble grunnlagt, men da i København, kongens by. Han kom til Haugesund i «annus mirabilis», det vil si i 1814.
Christiansfeld
Vi kom til Christiansfeld i fjor sommer. Selv om kun en liten del av befolkningen i dag tilhører Brødremenigheten, var det som å komme til en annen tid, ja til de siste tiårene av 1700-tallet. Riktignok tok vi ikke inn på Brødremenighetens hotell selv om vi «lusket litt rundt» der inne for å fornemme atmosfæren av pietisme, inderlighet og avhold foruten for lengst avdøde så vel dansk-norske som svensk-norske monarker som hadde besøkt stedet. Så fant vi dessuten et annet sted i byen et oppslag som fortalte at Camilla Collet hadde gått på skole her, og hun har nok ikke vært eneste norske.
Brødremenighetens Hotell er fra 1773. Mange kongelige har bodd her, blant andre Jean Baptiste Bernadotte i 1807 og 1808, riktignok mens han fortsatt var Napoleons kommandant i Hamburg. Han ble tronfølger i Sverige i 1810.
Sikkert noen fra Stavanger og Haugesund også, eller fra Skudeneshavn og Mosterhamn hvor haugianerne stod sterkt. Det var riktignok noen teologiske skiller mellom disse og brødrene, men pietismen bandt sammen, og dessuten entreprenørskapet og den økonomiske virketrangen.
Tross alt var det viktigste å fremme Guds ære gjennom hardt arbeid og nøysomhet med reinvestering av overskuddet. Derfor støttet altså Christian VII grunnleggelsen av Christiansfeld, og hardt arbeid og nøysomhet kan også forklare mye av kyststripen mellom Stavanger og Bømlo sin vekst mot velstand.
Fortidens nærvær
Kanskje er det ikke så mye pietisme nå lenger, og vi klarer oss nok godt uten, men Christiansfeld er like fullt verdt et besøk. Det gir en sterk fornemmelse av fortidens nærvær, og nettopp dette nærværet vil kunne gi inspirasjon til fortsatt hardt arbeid og nøysomhet.
God tur!
Brødremenighetens kirkegård i Christiansfeld er fra 1773, men ble innviet i 1774. Den kalles “Gudsåkeren”, og kvinner og menn ligger adskilt på hver sin side av alléen.
(Tekst og foto SMe. Kilder: Carl Magne Rønnevig – Haugesundsportretter (i Haugesunds Avis), Haugesund 1835 – 1895, Reidar Østensjø, Digitalarkivet, Stavanger Sjøfarts historie 1600 til 1922, M. L. Michaelsen.)