Hva er nettolønnsordningen?

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk - også kjent som “nettolønnsordningen” - er et politisk virkemiddel som gjør det fordelaktig for norskregistrerte skip å ansette norske sjøfolk. Rederiene får tilbakebetalt hele eller deler av innbetalt skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift. Resultatet er at man sikrer arbeidsplassene til norske sjøfolk, samtidig som man får ned lønnskostnadene til de norskregistrerte skipene. Dette gjør norske rederier konkurransedyktige i møte med andre land som har lavere lønnskostnader enn Norge.

Nettolønnsordningen er helt avgjørende for den norske skipsflåten, den maritime klyngen, og for å sikre arbeidsplassene til norske sjøfolk.

Fakta: Nettolønnsordningen er et annet ord for tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk. Begrepet "nettolønnsordning" kommer av at staten tilbakebetaler hele/deler av beløpet sjøfolkene har i skatt, som i ytterste tilfeller kunne betydd at rederiene i realiteten bare betalte nettolønnen (lønn etter skatt). Men det er et makstak på hvor mye man kan få tilbakebetalt, og sånn sett er "nettolønnsordning" litt misvisende.

Maritimt Forum mener myndighetene bør: Styrke tilskuddsordningene for sysselsetting av norske sjøfolk på norskregistrerte skip

Nærings- og fiskeridepartementet sendte 26. januar et forslag til endringer i lov og forskrift om tilskudd til arbeidstakere til sjøs, med høringsfrist 9. mars.
Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk har et makstak på 225 500 kroner. Dette er det maksimale beløpet man kan få dekket per arbeidstaker.
Regjeringen har tidligere slått fast at de vil sikre en sterk nettolønnsordning.
Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk vurderes som ett av de aller viktigste rammevilkårene for maritim næring, og den fremste ordningen for å sikre norske sjøfolk og kritisk, operativ kompetanse inne i hele den norske maritime verdikjeden.
Fra 60-tallet og utover økte konkurransen i skipsfarten. Norske og Europeiske aktører konkurrerte i større og større grad mot land utenfor EU/EØS. Disse landene hadde (og har fortsatt) lavere kostnader for å drifte skipene sine, for eksempel betydelig lavere lønnskostnader.
Når to rederier konkurrerer om samme kontrakt/oppdrag, konkurrerer de om å levere den samme tjenesten til lavest mulig pris. Utenlandske rederier kan gjerne drifte skip langt billigere, da de for eksempel har lavere lønnskostnader enn hva norske rederier med norske sjøfolk har. Resultatet er at norske og Europeiske rederier får svært svekket konkurransekraft.
Derfor innførte både Norge og en rekke Europeiske land tilskuddsordning for sysselsetting av sjøfolk, en nettolønnsordning.
Ordningen sikrer
1. at rederiene blir konkurransedyktige ved at de får ned kostnadene nærmere samme nivå som konkurrenten
2. arbeidsplassen til norske sjøfolk
3. blant annet lærlingplasser, da det kan stilles krav om dette for å få tilskudd.
La oss kikke på et eksempel på lønnsforskjeller for sjøfolk innen offshore
Norske sjøfolk: 810 000
Fra EU/EØS: 690 000
Ikke EU/EØS: 550 000
Disse tallene er fra 2019, men illustrerer godt utfordringen. Når to rederier konkurrerer om samme kontrakt/oppdrag, konkurrerer de om å levere den samme tjenesten til lavest mulig pris.
I dette eksempelet ser vi at utenlandske aktører har en fordel.
Derfor har vi nettolønnsordningen, og med den kan regnestykket se slik ut:
Lønnsslipp til kaptein Kari Nordmann:
Lønn utbetalt til Kaptein Kari: 810 000
Arbeidsgiveravgift: +110 000
Rederiets kostnad: = 920 000
Tilskudd fra nettolønnsordningen: - 220 000
(Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk hadde et makstak på 220 000 kroner i 2019)
Rederiets kostnad etter tilskudd: 700 000
Da blir eksempelet øverst plutselig seende slik ut:
Norske sjøfolk: 700 000
EU/EØS: 690 000
Ikke EU/EØS: 550 000
Nå er det norske rederiet plutselig langt mer konkurransedyktig.
Kilde: Oslo Economics