Kommentar: Forsvaret er den nye oljen
En ny rapport fra Pwc viser at investeringene i forsvar vil nærmere seg investeringene i olje og gass frem mot 2030. Investeringene i olje og gass faller. Investeringene i forsvar øker.
Illustrasjonsfoto: KNM Storm i Haugesund i 2021. Foto SMe.
Samme rapport viser store muligheter knyttet til forsvar for maritim næring innenfor blant annet EPCI og verft, metall og maskinering samt subsea.
Inklusive støtten til Ukraina utgjør forsvarsbevilgningene i Norge 3,4 prosent av BNP i 2026. Som andel av det samlede statsbudsjettet er dette i overkant av 5 prosent. Målsettingen i Forsvarsløftet er at forsvarsrelaterte bevilgninger, herunder bevilgninger til hva vi ofte vil tenke er sivile formål som for eksempel veg og farled, vil komme opp i 5 prosent av BNP.
Dette representerer en betydelig opprustning, men gjøres for å trygge freden. Det samme så vi fra begynnelsen av 1950-årene og frem til den kalde krigens slutt på begynnelsen av 1990-årene. I følge Store norske leksikon utgjorde forsvarsbudsjettet 3 prosent av BNP i tidsrommet fra 1957 til 1991, altså mindre enn i dag, men som andel av statsbudsjettet, langt mer, hele 15 prosent på snittet.
I 1995 gav daværende forsvarsminister Frank Bakke-Jensen et svar i Stortinget hvor han sa at Forsvarsbudsjettets andel av statsbudsjettet var falt fra 6,7 prosent i 1990 til 5,3 prosent i 1995. Som andel av BNP var fallet fra 3 prosent til 2,4 prosent.
Samtidig skrev den kjente, amerikanske statsviteren Francis Fukuyama at vestlige liberale verdier som demokrati, rettsstat og kapitalisme stod igjen som enerådende for all fremtid.
Så feil kan man ta.
I tillegg til norske forsvarsbevilgninger over statsbudsjettet, mottok imidlertid Norge på 50-tallet store tilskudd fra USA i form av våpenhjelp og gjennom NATOs infrastrukturfond. Frem til i dag har amerikanerne båret den desidert største byrden i NATO.
Ingen er lenger i tvil om at Norge og Europa nå må ta større ansvar for seg selv. Det skjer allerede.
Gro Jære. Foto SMe.
Ifølge en presentasjon lederen av Forsvarsmateriell, Gro Jære, hadde på Forsvarskonferansen i Stavanger, stod Europa for 12 prosent av den globale våpenimporten mellom 2016 og 2020. Deretter har dette økt til 33 prosent. I 2018 utgjorde amerikanernes salg av forsvarsmateriell til Europa 7,5 milliarder USD. I 2024 var dette kommet opp i 63,7 milliarder USD.
«Forsvaret er den nye olje». Dette betyr at maritim næring ikke bare skal se etter mulige leveranser til det norske Forsvaret. Når vi blant annet skal bygge 28 standardiserte fartøyer til Sjøforsvaret med alt tilleggsutstyret som følger med, innebærer standardiseringen at skipene og utstyret også skal kunne kjøpes og brukes av andre NATO-land. Import blir til eksport. Utgifter blir til inntekter.
Økte investeringer i forsvar henger både sammen med økt geopolitisk usikkerhet med blant annet krig både i Ukraina og i Midtøsten, men også med langsiktige, strukturelle endringer hvor Norge og Europa blir stående mer alene. Dette er det dystre bakteppet, men da er like fullt tiden inne for å se etter muligheter.
Derfor er Forsvaret den nye oljen.
Kommentar v/ Sverre Meling, daglig leder i Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland