Kommentar: Store utfordringer for Norge som transittland i krise og krig
Dersom Østersjøen blir stengt som følge av krise eller krig, må norske havner og norsk transportkapasitet forsyne en befolkning på over 20 millioner innbyggere. Farled og havn mottar likevel kun fem prosent av statsbudsjettets midler til de ulike transportformene.
Sjefen for Forsvarets Logistikkorganisasjon, generalmajor Anders Jernberg, deltok både som innleder og panelsamtaledeltaker under Haugesundkonferansen som del av Maritim Uke. Her i en panelsamtale hvor også statssekretær i Forsvarsdepartementet, Marte Gerhardsen, deltok. Foto Sjøfartsdirektoratet/Grethe Nygaard.
Maritim næring i totalforsvaret var hovedtemaet for Haugesundkonferansen under Maritim Uke. Det er først når det geopolitiske bildet fikseres i samme perspektiv som i forrige århundre, at næringens strategiske betydning blir synlig på ny.
Hukommelsen er som kjent kort.
Under andre verdenskrig spilte norsk skipsfart en avgjørende rolle for å opprettholde de allierte forsyningslinjene. Slik vil det kunne bli på ny, men nå også i egne farvann. Sannsynligheten for at Østersjøen blir stengt, er til stede, og med Sveige og Finland som ny medlemmer av NATO, vil ikke bare forsyninger til sivilbefolkningen måtte gå over norske havner, men også de militære forsyningene. Dette betyr ifølge sjefen for Forsvarets logistikkorganisasjon, generalmajor Anders Jernberg, fem-gangeren i godsomslag. Han innledet på Haugesundkonferansen.
Aktører i den offentlige samtalen om den maritime totalberedskapen, alle på Haugesundkonferansen. F.v. adm. dir. i Rederiforbundet, Knut Arild Hareide, statssekretær i Forsvarsdepartementet, Marte Gerhardsen, kystdirektør Einar Vik Arset og Sjef Sjøforvaret, Oliver Berdal. Foto Sjøfartsdirektoratet/Grethe Nygaard.
Og la det også være sagt; amerikanerne har ikke tilstrekkelig transportkapasitet til å bringe verken sivile eller tilstrekkelige militære forsyninger «over dammen». Dette kom frem i et foredrag førsteamanuensis Åse Gilje Østensen ved Forsvarets Høgskole, avd. Sjøkrigsskolen, holdt på seminaret «Handelsflåten i krise og krig» som en del av Haugesundkonferansen og Maritim Uke.
Samtidig vet vi at farleden langs kysten vår blir avgjørende i distribusjonsnettet når forsyningene først er kommet inn utenfra.
Alt dette betyr ikke at det er feil at jernbanen får 37 prosent av midlene til de ulike transportformene og at vei får 52 prosent, men det betyr at det nye sikkerhetspolitiske bildet krever nytenkning.
For all del; vi skal verken spå krise eller krig. Selvoppfyllende profetier har vi erfart tidligere. Og for all del; både jernbane og vei har stor betydning i et totalforsvarsperspektiv. Men når det nå skal bli slik at opp imot fem prosent av BNP skal gå til forsvar samtidig som deler av dette kan gå til sivil infrastruktur av militær betydning, ja da må farled og havn få sin andel.
Det er det ene.
Det andre er at norske havner eies av et utall kommuner med mangelfull beredskapsmessige koordinering seg imellom. Havnedirektør i Karmsund Havn, Torfinn Gaupås, trakk frem dette perspektivet under Haugesundkonferansen. Også her må det gjøres noe.
Førsteamanuensis Åse Gilje Østensen. Foto Forsvarets Høgskole.
Kommentar v/ Sverre Meling, daglig leder i Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland.