Maritimt toppledermøte med Marianne Sivertsen Næss
I regi av Maritimt Forum gav en rekke maritime toppledere innspill til fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss. – Næringen vil bidra til en grønnere og tryggere fremtid, kommenterte hun.
Fride Solbakken i Maritimt Forum åpnet toppledermøtet.
Statsråden var «høyt og lavt» under Nor-Shipping med besøk hos en rekke utstillere, men hun tok seg også tid til å møte nær 30 toppledere under en rundebordskonferanse.
- Vi har samlet representanter fra ulike deler av maritim næring; shortsea, deepsea, offshore, havbruk, ferjer, verft, leverandørindustri, både produkter og tjenester, samt representanter fra arbeidstakersiden. Vårt hovedbudskap er at til tross for store endringer i verdenssituasjonen og stor usikkerhet, så er det noe som må være stabilt, og det er at vi trenger konkurransedyktige og stabile vilkår knyttet til nettolønnsordningen, sjømannsfradraget og rederiskatteordningen, åpnet daglig leder i Maritimt Forum, Fride Solbakken.
Sivertsen Næss innledet med en rekke talepunkter, men hvor sikkerhet, beredskap, grønt skifte og kompetanse var blant temaene hun vektla. Hun gav også uttrykk for tilfredshet med loven om norsk lønns i norske farvann som var blitt vedtatt i Stortinget dagen før.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss fikk en rekke innspill under det maritime toppledermøtet på Nor-Shipping den 3. juni.
Norske lønns- og arbeidsvilkår
Deretter lyttet hun og fikk blant annet høre forbundslederen i Sjømannsforbundet, Kurt Inge Angell, takke for nevnte lov etter å ha blitt fremmet av regjeringen.
– Vi har lenge jobbet hardt for norsk lønn på kyst og sokkel i Norge, sa han.
Andre i toppledermøtet som representerte arbeidsgiversiden var ikke like glad for dette, men i og med at loven nå er vedtatt, ble ikke dette temaet utdypet ytterligere.
Kurt Inge Angell i Sjømannsforbundet holdt innlegg på vegne av alle sjøfolkenes organisasjoner.
Havbruk til havs
Administrerende direktør i Frøy, Tonje Foss, var opptatt av mulighetene som ligger i havbruk til havs.
- Vi har den gule ledertrøyen, men det er ferskvare. Hvis vi ikke fortsetter å utvikle næringen, vil noen andre ta over. For å beholde ledertrøyen må vi ta neste skritt; å få på plass regulering, lover og konsesjoner for å starte utvikling av havbruk til havs. Dette er lovet lenge, sagt det skulle være på plass Q1 2025, men vi har ikke hørt noe enda. Jeg benytter denne anledningen til å be om fortgang i prosessen. Usikkerhet og uklarhet om regulering gjør at investorer sitter på gjerdet, og blir de sittende for lenge på gjerdet, så finner de andre ting å investere i, sa hun.
Klima og miljø
Administrerende direktør i Simon Møkster Shipping, Anne Jorunn Møkster, etterlyste mottaksanlegg for fanget CO2.
- Som næring gjør vi mange forskjellige tiltak for å redusere utslipp. Næringen har satt sine mål for reduksjon, og det er nasjonale og internasjonale målsettinger. Det er mange utfordringer med nye energikilder som ammoniakk og hydrogen etc. Derfor er en løsning å gå på dagens drivstoff som er det mest energieffektive. Vi kan fange CO2 ombord og redusere utslipp, men det må på plass et mottaksanlegg for fanget CO2 som kan ta imot både fra skipsfarten og landbasert industri. Det kan ikke bare pekes på Northenlight. Dette er ikke tilrettelagt for mange små volum, sa hun.
Anne Jorunn Møkster er adm. dir. i Simon Møkster Shipping.
Havvind
Geir Ramnefjell har ansvaret for myndighetskontakt i Deep Wind Offshore. Selskapet driver utvikling av havvindprosjekter i Norge, Sør-Korea, Estland, Sverige og Chile. I den hjemlige havvinddebatten har det vært mye fokus på høye kostnader.
- Bransjen så et stort kostnadsfall fram mot pandemien, og etter en periode med kostnadsøkning ser vi nå at turbinprisene faller sammen med både sentrale råvarepriser som stål og kobber. Dessuten går rentene ned internasjonalt, kommenterte han.
Geir Ramnefjell har ansvaret for myndighetskontakt i Deep Wind Offshore.
Finansieringen av fergedrift
Kommersiell direktør i Torghatten, Reidun Svarva, tok for seg finansieringen av fergedriften i Norge.
- I 2024 mangler det 1,75 milliarder kroner i finansiering av fergedriften. Dette er ikke et nytt problem, gapet har vært der lenge, og det vokser. Konsekvensene er alvorlige; rutekutt, gamle ferger og svekket tilgjengelighet. Vi må få på plass en langsiktig finansiering av fergedriften. Vi må stille klare krav til flåtefornyelse og sørge for at Nord-Norge ikke havner bakpå. Penger som investeres i ferge er en investering i norske arbeidsplasser, norsk industri og regional samfunnsutvikling. Samtidig vil det bidra til at vi kan beholde ledertrøya innenfor maritim teknologi, sa hun.
“I 2024 mangler det 1,75 milliarder kroner i finansiering av fergedriften. Dette er ikke et nytt problem, gapet har vært der lenge, og det vokser.”
Rederiskatten og nettolønnsordningen
Administrerende direktør i nærskipsfartsrederiet Roslagen, Mary-Ann Mostraum, tok for seg kravet i rederiskatteordningen om utseilt distanse.
- Dette særnorske kravet hindrer rederier i å ta lokale oppdrag, fordi turene er for korte. Resultatet? Rederiene må takke nei. Ikke fordi de ikke vil, men fordi regelverket straffer dem for å frakte gods lokalt, med norsk kompetanse. Dette er ikke et krav fra EU. Det er et norsk påfunn som kommer fra 1947, sa hun.
Mostraum sa dessuten at taket i tilskuddsordningen for sjøfolk må fjernes, et krav det er bred enighet om i den maritime næringen.
Det er tredje gangen Maritimt Forum arrangerer et toppledermøtet under Nor-Shipping med statsråden som er ansvar for den maritime næringen.
Konkurransekraft for verftene
Hans Jørgen Fedog leder Green Yard Group. Han så frem til at de planlagte standardfartøyene til Sjøforsvaret skal bygges ved norske verft, men han etterlyste en bedre utnyttelse av handlingsrommet i EØS-avtalen knyttet til Eksfin sin rolle i finansieringen av verftene. Fedog viste til følgende eksempel:
- Eksfin kan finansiere 80% av prosjektene våre, men finansierer maksimalt 70% av bankens tilsagn. Så om sparebankene kun har kapasitet eller ønske om å finansiere 60%, finansierer Eksfin kun 70% av 60%. Da blir trykket på verftene helt vanvittig, noe som vi blir nødt for å velte over på kunden. Da velger kunden heller Kina eller andre utenlandske alternativ hvor en slipper å bidra i samme grad.
Amrit Bhullar som er Senior Vice President i Vard var den andre fra verftene som blant annet tok opp byggingen av standardfartøyene i Norge.
- Vi er glade for å se at regjeringen har ambisjoner om å designe og bygge mange av de standardiserte fartøyene i Norge. Jeg vil gjerne fremheve anbudet for de norske fregattene, der VARD tilbyr en modell til regjeringen hvor fregattene også kan leveres fra Norge dersom kontrakten tildeles USA. Dette vil øke skipsbyggingsaktiviteten i Norge over en lengre periode og gjøre det mulig for Norge å kontrollere produksjonen og verdikjeden fra Norge, samt levere livssyklusstøtte til de norske fregattene så vel som til NATO-flåten, sa Bhullar.
DNV er verdens største klassifikasjonsselskap er var naturlig nok representert med en stor utstilling på Nor-Shipping.
Cybersikkerhet
DNV er verdens største klassifikasjonsselskap med innspill på en rekke politiske saksfelt av betydning for den maritime næringen ikke minst innenfor det grønne skiftet. Områdesjef for Norge i DNV Maritime, Heidi Emanuelsen, kom inn på dette og koblet det opp imot utfordringene med cybersikkerhet.
- Etter hvert som skip og havner blir mer sammenkoblet øker risikoen for cyberangrep. Det er avgjørende å beskytte digital infrastruktur, sikre operasjonelle teknologier og bygge cybermotstandskraft for å beskytte både eiendeler og mennesker. På tvers av alle disse områdene er sikkerhet grunnlaget. Enten det gjelder å implementere energibesparende teknologier, gå over til alternative drivstoff eller ta i bruk digitale verktøy, må sikkerhet være integrert del av alle beslutninger. Ved å kombinere energieffektivitet, regulatorisk tydelighet, mannskapsberedskap og cybermotstandskraft kan den maritime industrien navigere det grønne skiftet på en trygg måte, sa hun.
Marianne Sivertsen Næss var “høyt og lavt” under Nor-Shipping 2025. Her på utstillingen til Maritime Bergen.
Harmonisering av regelverk
Line Dahle er konserndirektør for kundetjenester i Gard, verdens største aktør innenfor maritim forsikring.
- Det aller viktigste for oss som en global aktør, er harmonisering av regelverk. Den maritime næringen er global, og da må også spillereglene være globale, sa hun og viste til sanksjoner som et eksempel.
- Antallet sanksjoner har eksplodert de siste årene, og mange av dem påvirker både skipsfart og forsikring direkte. I Gard legger vi vår integritet i å følge opp disse regelverkene grundig, men når ulike sanksjonsregimer ikke spiller på lag med hverandre, blir det et uoversiktlig lappeteppe. Av de drøyt 600 skipene som nå er direkte sanksjonert, er det mindre enn 50 som har sammenfallende sanksjoner mellom EU, USA og UK. Dette gjør det veldig krevende å navigere.
Dahle viste til at byråkratiseringen er en utfordring.
- Som finansinstitusjon opplever vi også en voldsom byråkratisering. Bare i Gard leverer vi hvert år rundt 800 finansielle rapporter til ulike myndigheter verden rundt. 800 rapporter! Med ulike rammeverk, ulike standarder og ulike krav. Dette krever mye ressurser, det blir ofte en ren compliance-øvelse, og ikke noe som faktisk bidrar til å skape verdi. Og dette gjelder ikke bare internasjonalt – vi ser det samme her hjemme. Vi rapporterer til flere ulike departementer og etater, ofte uten at det er noen tydelig koordinering eller at noen har det fulle overblikket. Vi vil gjerne fortsette å vokse i Norge, men den regulatoriske kostnaden ved å drive fra Norge er i ferd med å bli svært høy.
Hennes oppfordring til Marianne Sivertsen Næss var klar.
- Spill på lag med næringen. Sørg for at regelverkene er smidige og samkjørte, og at vi har tydelige og harmoniserte rammebetingelser. Det er det viktigste, både for å sikre stabilitet, ansvarlighet, og et konkurransedyktig Norge.
“Spill på lag med næringen!”
Blant øvrige innledere var Gunvor Ulstein, Asmund Sætre og Lisa Edvardsen Haugan.