Samlet sentrale aktører om maritim sikkerhet og beredskap
Fiskeri- og havministeren under møte med aktører i maritim næring. Foto: Maritimt Forum
Torsdag 28. august samlet fiskeri- og havministeren aktører fra maritim næring, offentlige etater og organisasjoner til et møte om maritim sikkerhet og beredskap.
– Maritim sikkerhet i våre nærområder er viktig for regjeringen, og utgjør en sentral del av Norges sikkerhet. I den krevende sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i, må vi gjøre det vi kan for å redusere risikoen for uønskede hendelser. Effektivt sikkerhetsarbeid forutsetter tett og tillitsfullt samarbeid på tvers av sektorer, landegrenser og mellom offentlige aktører og næringslivet, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.
“Tilskuddsordningen for norske sjøfolk (nettolønn), rederiskatteordningen og sjømannsfradraget bidrar til å opprettholde og videreutvikle norsk maritim sysselsetting og kompetanse og det vil derfor være viktig å sørge for forutsigbare rammevilkår for maritim næring. God norsk maritim politikk er god forsvarspolitikk.”
- Den maritime klyngen spiller en viktig rolle for den norske totalberedskapen. Den norske flåten vil være avgjørende i en krise – både for Norge og våre allierte. Tilskuddsordningen for norske sjøfolk (nettolønn), rederiskatteordningen og sjømannsfradraget bidrar til å opprettholde og videreutvikle norsk maritim sysselsetting og kompetanse og det vil derfor være viktig å sørge for forutsigbare rammevilkår for maritim næring. God norsk maritim politikk er god forsvarspolitikk, sa Even Aas, styreleder i Maritimt Forum i møtet.
Andre anbefalinger som Maritimt Forum trakk fram i vårt innlegg var:
Koordinering: Det er viktig at det sikres drift, rekruttering, ressurser, kjennskap og kunnskap om de velfungerende strukturene som allerede finnes. Dersom man ønsker å mobilisere flere ressurser fra den maritime klyngen til beredskap er det naturlig at man utvikler beredskapssamarbeidet innenfor disse etablerte strukturene snarere enn å legge opp til å lage nye strukturer som kan medføre unødig duplisering.
Vi savner en bedre koordinering på myndighetssiden. Vi anbefaler å styrke det tverrsektorielle samarbeidet innad hos myndighetene, og tettere integrering av næringslivet i sikkerhets- og beredskapsarbeidet.
Økt aktivitet: Økt nasjonal kompetanse innen militær skipsbygging vil gi styrket beredskap, forsyningssikkerhet og en konkurransedyktig forsvarsindustri. I Langtidsplanen for Forsvaret er det vedtatt å bygge 28 standardfartøyer, samt at en skal utarbeides en nasjonal skipsbyggingsstrategi. Dette arbeidet bør settes i gang raskt.
Øving: Det er avgjørende at man øver på ulike operasjoner og aktiviteter innad i den maritime klyngen, samt sammen med Forsvaret og myndighetene. Det er også viktig at de maritime aktørene får klare retningslinjer på hva som kreves av dem og hvilken type kompetanse de har behov for å opparbeide for å kunne bidra i sikkerhets- og beredskapsarbeidet. Gjennom øving vil man kunne bygge svært nyttig erfaring, men det vil også bidra til å bedre kommunikasjon og avklare forventninger og forståelse av hverandres behov og bidrag.
I rapporten «Maritim klynges bidrag til nasjonal sikkerhet og beredskap» kan du lese mer om dette temaet.
På møtet deltok representanter fra Cefor, Det norske maskinistforbund, Kystrederiene, Maritimt Forum, NHO Sjøfart, Norges Rederiforbund, Norsk Industri, Norsk Sjømannsforbund, Norsk Sjøoffiserforbund, Norske Havner, Sjømat Norge, Etterretningstjenesten, NSM, PST, Kystverket og Sjøfartsdirektoratet.