Alarmklokkene ringer for verftsindustrien

Norske verft og leverandørbedrifter har fulle ordrebøker og høy aktivitet. Men bak dagens gode tider vokser bekymringen for hva som skjer når ordrebøkene blir tynnere fra 2027.

Under et møte i Stavanger denne uken sto NHO, LO, verftsindustrien og energinæringen samlet om ett hovedbudskap: Norge trenger forutsigbarhet og nye oppdrag dersom industriarbeidsplassene skal beholdes.

Eirin Sund (LO) og Christine Sagen Helgø (NHO) ønsket velkommen

– Når NHO og LO arrangerer noe sammen, da er det alvor, sa regiondirektør Christine Sagen Helgø i NHO Rogaland da hun sammen med LO ønsket velkommen til møtet «Omstilling eller nedlegging – hva skjer med verftsklyngen?» på Folkets Hus i Stavanger.

Representanter fra blant andre verfts- og leverandørindustrien, energinæringen, fagbevegelsen, næringsorganisasjoner og politikken var samlet. Bekymringen er ikke først og fremst dagens situasjon. Aktiviteten er høy ved mange av verftene. Spørsmålet er hva som skjer om få år.

Ordrebøkene blir tynnere

Tre forhold ble særlig trukket fram: å beholde kompetansen, finne nye markeder og sikre større forutsigbarhet.

Kompetansen er vanskelig å bygge opp igjen dersom den først forsvinner. Ingeniører og fagarbeidere som permitteres eller mister jobben finner andre arbeidsplasser, og kan bli permanent tapt for industrien. Samtidig ligger det muligheter innen blant annet havvind, havbruk, forsvar, maritime nybygg og karbonfangst og -lagring.

Men for at bedriftene skal kunne investere i nye markeder, trengs langsiktighet.

Solid oppmøte fra både industri, politikere, media og organisasjoner

– Må ha volum for å beholde kompetansen

Det samme budskapet kom tydelig fra industrien. Lars Inge Hellestveit fra Aibel Haugesund viste til Aibel er den største private arbeidsgiveren i Haugesund, med rundt 1 800 ansatte og om lag 100 lærlinger. Bedriften har gjennom flere tiår bygget opp tung kompetanse innen offshore og energi.

Utfordringen er å sikre nok aktivitet til at denne kompetansen kan beholdes når aktiviteten innen tradisjonell olje og gass etter hvert avtar.

Også Worley Rosenberg pekte på at dagens ordrebøker ikke må bli en sovepute. Store prosjekter gir aktivitet de nærmeste årene, men spørsmålet er hva som kommer etterpå. Dersom investeringene faller samtidig som nye markeder ikke kommer raskt nok på plass, kan konsekvensen bli permitteringer og tap av kompetanse.

Dette er ikke bare en utfordring for de store verftene. Rundt dem finnes et omfattende nettverk av leverandører, underleverandører og tjenestebedrifter. Alle investeringer aktiverer en hel maritim verdikjede, og svekkelse av ett ledd vil også svekke helheten.

Havvind kan bli en viktig bro

Rystad Energy viste samtidig at det fortsatt ligger store muligheter foran norsk leverandørindustri. Verdens energibehov vokser, og investeringene vil fortsatt være betydelige både innen olje og gass og nye energiformer.

For verftene og leverandørindustrien kan særlig havvind bli viktig. Næringen har allerede mye av kompetansen, infrastrukturen og erfaringen som trengs for å ta en sterk posisjon i markedet.

Men utviklingen avhenger av at prosjektene faktisk blir realisert.

Usikkerheten rundt norsk havvindpolitikk har derfor skapt betydelig uro i næringen. Stavanger Aftenblad beskrev underveis i møtet hvordan NHO og LO sto samlet i bekymringen for uforutsigbarheten i verfts- og leverandørindustrien, og Worley Rosenberg etterlyste aktivitet.

Politisk risiko bekymrer

Flere av innleggene handlet derfor like mye om politisk risiko som om markedsrisiko.

Harald Minge fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen viste til at norsk energipolitikk lenge har vært preget av brede politiske kompromisser. Nå opplever næringslivet større uforutsigbarhet. Rent konkret viste han til en fersk nasjonal undersøkelse, som viste at blant 1600 bedrifter så svarte 77 % at de etter stortingsvalget i 2025 opplever økt politisk uforutsigbarhet.
Når investeringer i milliardklassen skal besluttes med tidshorisonter på tiår, kan raske politiske skifter få store konsekvenser.

Det ble tid til en politisk debatt, med mange kritiske spørsmål rundt uforutsigbarheten som flere og flere bedrifter merker.

Verftene er mer enn arbeidsplasser

Stavanger-ordfører Tormod W. Losnedal minnet om at regionen kjenner denne historien godt. Rosenberg og andre industrimiljøer har gjennom generasjoner satt sitt preg på byen og regionen, bygget skip og offshoreinstallasjoner og skapt store ringvirkninger.

Det samme gjelder langs hele kysten. Da Maritimt Forum tidligere i år omtalte et felles verftsopprop fra 21 ordførere, var budskapet at verftsindustrien ikke bare handler om enkeltkontrakter. Den handler om arbeidsplasser, teknologiutvikling, beredskap, eksportinntekter og levende kystsamfunn.

Den internasjonale konkurransen blir samtidig stadig tøffere. Andre land bruker finansielle virkemidler, offentlige bestillinger og aktiv industripolitikk for å sikre egen kapasitet. Norske verft skal konkurrere, men de må ha rammevilkår som gjør det mulig å vinne kontraktene.

Tiden for omstilling er nå

Det paradoksale er dermed at diskusjonen om en mulig framtidig krise kommer mens aktiviteten fortsatt er høy.

Men nettopp derfor er tidspunktet riktig.

Dersom nye markeder, nye prosjekter og politiske rammevilkår først kommer på plass etter at ordrebøkene er tomme og fagarbeiderne har funnet andre jobber, kan det være for sent.

Møtet i Stavanger viste at arbeidsgivere, arbeidstakere og industrien i stor grad deler situasjonsbeskrivelsen: Norge har kompetansen, bedriftene og infrastrukturen. Nå handler det om å sørge for at vi også har oppdragene som gjør at de fortsatt er her når vi kommer til 2030.