Dystert bakteppe for Forsvarskonferansen

Forsvarskonferansen i Stavanger hadde et dystert bakteppe med krig i Ukraina og Midtøsten, men økningen i forsvarsinvesteringene er strukturelle og langsiktige.

Statssekretær i Forsvarsdepartementet åpnet Forsvarskonferansen og brukte et bilde fra krigen i Ukraina for å illustrere alvoret Norge og verden står i.

Verden har rustet opp tidligere, det være seg før både første og andre verdenskrig, eller lenger tilbake i tid, men den opprustningen som ligger i Forsvarsløftet i Norge og i andre NATO-land nå, er strukturell og langsiktig.

- Det militære operative samarbeidet med USA er svært godt, og det samme med det industrielle samarbeidet, men det politiske bildet er annerledes, sa statssekretær Marte Gerhardsen i sin innledning til konferansen.

I dette ligger blant annet at Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet på både kort og lang sikt.

- Fem prosent av BNP skal brukes på forsvarsrelaterte investeringer, sa Gerhardsen.

Det er en kraftig økning for få år tilbake, men likevel ikke langt i fra hva som ble brukt på forsvaret da den kalde krigen tiltok i styrke fra siste halvdel av 1940-årene. NATO ble etablert i 1949.

Arnt Inge Enoksen i Pwc.

På bestillingen fra Næringsforeningen i Stavanger, Rogaland Fylkeskommune, Stavanger kommune og Validé la Pwc frem en rapport om mulighetene i forsvarsindustrien.

- Norges utgifter til forsvar vil femdobles fra 2021 til 2035. Investeringene vil nærme seg nivået til olje og gass og innebærer at forsvar blir et nytt industrielt tyngdepunkt, sa Arnt Inge Enoksen i Pwc.

For Rogalands del anslår rapporten at dagens leverandørbase på 54 selskaper som leverer til forsvarsindustrien kan økes til 147 selskaper. Dette vil innebære en vekst i antallet sysselsatte fra 9.000 årsverk i 2024 til 25.000 årsverk, eller fra 37 milliarder i omsetning til 105 milliarder kroner.

EPCI og verft foruten subsea og metall og maskinering peker seg ut som betydelige vekstområder.