Innspill om både muligheter og utfordringer - riktig politikk blir nøkkelen
Øverst f.v: Ottar Ostnes, Birger Lausund, Geir Ove Leite, Olav Haug Vikebakk, Stig Remøy, Johnny Aarseth, Lars Conradi Andersen, Tore Ulstein, Asle Strønen, Tore Roaldsnes, Hanna Bakke-Jensen, Gjermund Kvernmo Langset. Midten f.v: Julie Bremnes, Jørn Inge Hestnes, Stål Hegglund, Håvard Vollset Lien. Fremst f.v: Cathrine Marti, Marianne Sivertsen Næss, Hans Jørgen Fedog, Fride Solbakken, Elise Fiske
Regjeringen skal utarbeide en ny maritim strategi. Nå arrangerer Maritimt Forum innspillsmøter langs kysten der Fiskeri- og havministeren får innspill direkte fra næringen. Denne uken var det Nordvestlandet sin tur, og rundt bordet samlet det seg næringslivsledere - eller samfunnsbyggere - fra hele den maritime verdikjeden.
Den maritime verdikjeden kan ses på som et tannhjul, der fremdrift i et ledd vil påvirke alle andre ledd. Men på samme måte kan tannhjulet også påvirkes negativt. Dette var et viktig poeng fra samtlige bedriftsledere rundt bordet. Utstyrsleverandørene har bygd seg opp i kjølvannet av verftsaktiviteten, og verftsaktiviteten eksisterer som en konsekvens av rederivirksomheten, og rederiene kan levere arbeid i internasjonal særklasse fordi de har utviklet produktet sitt her.
Det uler fra alarmen, men det finnes løsninger
Tross temaer med alvor var det optimisme å spore rundt bordet. At regjeringen lager en maritim strategi kan bli en nøkkel for mange utfordringer
Møre og Romsdal er landets fremste skipsbyggerregion. Effekten av generasjoner med opparbeidet kunnskap om alt som flyter, frakter, fisker, forsker og opererer til havs, har gjort den maritime klyngen i Nordvest internasjonalt anerkjent. Folk i Singapore vet hvor Fosnavåg er, og et lite stykke Nordvest finnes ombord i båter på alle hav.
Men selv om verdiskapingstallene har pekt i riktig retning de siste årene er det likevel flere varsellamper som lyser og truer verdikjeden slik vi kjenner den.
«Vi er redde vi har kontrahert vår siste norskbygde båt»
Rederne vil være en del av løsningen, men norsk verftspolitikk stiller alt for svakt i møte med internasjonal konkurranse. Kinas inntog i kontrakter på offshore-fartøy og nå brønnbåter bør få alle alarmklokkene til å gå. De har gått langs kysten lenge, nå må de ringe høyt også på statsrådens kontor.
Hva står på spill dersom et segment blir svekket i den maritime verdikjeden?
Tore Ulstein fra Ulstein Group fortalte om hvordan de nå jobber med 4. generasjons drivere av konsernet. Samfunnsengasjement har vært en sentral driver i hver en leder i konsernet, noe som gjør at du kan finne igjen logoen til Ulstein i alt fra idrettslaget til kommunens flerbrukshus Ulstein Arena - som rommer alt fra badebasseng til bibliotek til gamingrom for eldre m.m.
At hjørnesteinsbedriftene gir ringvirkninger er ikke unikt for Ulstein Kommune. John O. Teige fra Stadt Naval kunne fortelle at i vesle Gjerdsvika med knappe 300 innbyggere, omsetter den maritime næringen for 1 milliard kroner. Skal man lykkes med en god ide trenger man de riktige folkene, og skal man få tak i de riktige folkene så må man i kystsamfunnene tenke større enn egne kontorlokaler. Man må bygge samfunn.
«Det var kanskje mitt viktigste poeng ovenfor Fiskeri- og havministeren; hun snakker ikke isolert sett med bedriftsledere rundt dette bordet, hun snakker med samfunnsbyggere. Det er slik det henger sammen, og det er derfor maritim politikk er mye mer enn isolert sett næringspolitikk»
Fiske ledet diskusjonen og Maritimt Forum Nordvest har vært organisator av dagen. Green Yard Kleven stilte som fasilitator, og derfor kunne også statsråden ta med seg fysiske inntrykk gjennom omvisning på verftet.
-
Fiskeri- og havminister
Marianne Sivertsen NæssMaritimt Forum
Daglig leder nasjonalt Fride Solbakken og daglig leder Nordvest Elise FiskeGreen Yard Kleven
CEO Hans Jørgen FedogUlstein Group
Styreleder Tore UlsteinHareid Group
CEO Olav Haug VikebakkBauta Group
CDO Gjermund Kvernmo LangsetStadt Naval
VP Sales John O. TeigeOlympic Subsea
CEO Stig RemøyKongsberg Maritime
EVP Energy & Control Johnny AarsethFellesforbundet
hovedtillitsvalgt Jørn Inge HestnesBluewild
CEO Tore RoaldnesRem Offshore
CEO Lars Conradi AndersenVard
CEO Cathrine Marti og VP Research & Innovation Håvard Vollset Lien
Det manglet ikke på forslag til politiske virkemidler, og samtidig som det var en samstemthet rundt bordet rundt en rekke temaer, ble det bedt om en samstemthet i retur. Næringslivet trenger både økt konkurransekraft og forutsigbarhet. Da er bred politisk forankring avgjørende, slik at man unngår snuoperasjoner og rammevilkår som vakler ved hver budsjettprosess.
Fiskeri er en katalysator for maritim industri
Fiskeripolitikk er også maritim politikk, og flere benyttet anledningen til å synliggjøre det. Tore Roaldsnes (CEO Bluewild) etterlyste større forståelse for hvordan beslutninger innen fiskeri også påvirker den maritime industrien. Når man vurderer konsekvenser og muligheter innen fiskeripolitikken, må man også se på effekten for skipsdesign, teknologiutvikling, verft, utstyrsleverandører og kystsamfunn. Bluewilds prisbelønte og innovative fiskefartøy Ecofive er et godt eksempel på nettopp dette: et resultat av norsk fiskeri, norsk eierskap og norsk maritim innovasjonskraft.
Det er kanskje forvaltning av kvoter mange først tenker på når fiskeripolitikk diskuteres. Men fiskeripolitikk handler også om hvem som får utvikle havnæringene videre, og hvilke kompetansemiljøer som får vokse langs kysten.
Stig Remøy, eier av Olympic Subsea og Rimfrost, fortalte at søknaden om krillkonsesjon for Rimfrost nå har ligget til behandling i departementet i to år. To år er lenge. Og selv om fiskeri ofte behandles som et eget politikkområde, hører det også naturlig hjemme i vurderingene rundt en maritim strategi. For hvem som får forvalte norske havressurser, har betydning langt utover selve fangstleddet.
Nordvestlandet har mange eksempler på dette: På erfaringene bygget opp gjennom Fosnavågs fiskerihistorie, vokste også nye maritime satsinger frem. Olympic Subsea er i dag et selskap med verdensledende kompetanse på havbunnsoperasjoner, og har bygget over 20 skip i Norge. Historien og kompetansen er på mange måter unik i verdenssammenheng, men på Nordvestlandet er den også en naturlig del av hverdagen: fiskeri, rederi, verft og teknologi har utviklet seg side om side.
Sikkerhet, beredskap og standardfartøy
Flere av innspillene knyttet seg også til sikkerhet og beredskap. Den maritime strategien skal ha fem fokusområder: rekruttering og kompetanse, maritim industri, det globale handelsbildet, maritim infrastruktur og grønn omstilling. Sikkerhet og beredskap skal være gjennomgående for samtlige temaer, og det var det også i innspillene fra næringen.
I den urolige verden vi nå lever i må vi klare å ta lærdom av vår forhistorie. Betydningen av den norskkontrollerte flåten kan ikke understrekes nok. Det er de norske skipene langs kysten som er landets øyne og ører i en spent situasjon, og det er de samme som vil bli en kritisk del av å holde hjulene i gang dersom situasjonen skulle gå fra spent til skarp. Det forstår rederne og næringa, det forstår statsråden og politikerne. Men politikken har kanskje ikke fullt ut tatt høyde for det enda.
Aktørene rundt bordet slo et slag for at fiskeri og sjømat må bli en del av beredskapen, og det samme med norske verft. Med verdens nest lengste kystlinje, og med en geografisk plassering tett på en kritisk passasje i nord, er det ingen tvil om at evnen til å ivareta det som ferdes langs kysten er en av Norges styrker.
Vard, ved Håvard Lien og Cathrine Marti, mente at verftene bør defineres som kritisk infrastruktur. De pekte også på at det Norge nå gjør med standardfartøyene – der man har lagt til grunn en norsk skipsbyggerstrategi - bør være førende også for andre offentlige anbud. Skal norsk skipsbygging fortsatt være ledende internasjonalt på kvalitet, leveransesikkerhet og teknologi, må staten Norge også velge norsk.
Veien videre
«Vi skal arrangere flere innspillsmøter for Fiskeri- og havministeren langs kysten, samtidig som vi skal samle sammen innspillene fra medlemsbedriftene våre selv slik at vi kan bringe disse med oss videre når dette skal utarbeides og til slutt vedtas.»
Maritimt Forum vil takke Nærings- og fiskeridepartementet for samarbeidet, og takke Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss for hennes engasjement.