Forventninger til budsjettforhandlinger

Stortinget

For en snau måned siden ble regjeringens forslag til statsbudsjett lagt frem. I denne uken legger de 4 partiene som skal forhandle med regjeringen frem sine alternative statsbudsjetter, og så starter selve forhandlingene.

Når Stortinget nå skal forhandle så er det de rødgrønne partienes alternative statsbudsjetter som legger premissene for hva regjeringen Støre til slutt må forhandle om.

Maritimt Forum for Stavangerregionen forventer at sjøfolk, kompetanse og stabile rammevilkår blir prioritert - ikke glemt.

Den maritime næringen omsetter for over 100 milliarder kroner i Rogaland alene, og sysselsetter nær 20 000 mennesker. Dette er en av landets mest verdiskapende næringer, og det må gjenspeiles i politikken
— Roy Steffensen, daglig leder Maritimt Forum for Stavangerregionen

Daglig leder i Maritimt Forum for Stavangerregionen, Roy Steffensen, peker spesielt på tre grep som vil bety mye for arbeidsplasser og rekruttering, og det er nettolønnsordningen, sjømannsfradraget og skoleskipene.

- Nettolønnsordningen er selve grunnmuren for norsk skipsfart. Den gjør det mulig å ha norske sjøfolk i internasjonal konkurranse, og sikrer norske arbeidsplasser. Regjeringen har valgt å la ordningen svekkes år for år ved å ikke prisjustere den, sier Steffensen, som har et håp om at spesielt Sp eller Rødt tar til orde for enten å fjerne makstaket eller i hvert fall prisjustere ordningen.  

Å prisjustere ordningen, altså øke den med 2,2 % fra 225 500 kr til 230 500 kr vil koste om lag 29 millioner kroner, fremkommer det i et svarbrev finansdepartementet har sendt til Stortinget.

- Å øke sjøfolkfradraget med noen tusenlapper har minimal kostnad for staten, men stor betydning for dem som jobber ute i vær og vind. Det er et konkret virkemiddel for å beholde og rekruttere norske sjøfolk, og er et grep som jeg vet det er stor enighet om blant de rødgrønne, sier Steffensen.

 Å øke sjøfolkfradraget med 10 000 kr, til 93 000 kr, vil medføre redusert skatt til staten på om lag 34 millioner kroner, fremkommer det i et annet svarbrev fra finansdepartementet om statsbudsjettet for 2026.

Steffensen løfter også frem behovet for et nytt skoleskip i nord.

 - I dag har Norge to skoleskip, Gann (Stavanger) og Lofoten (Kristiansand), men ingen i Nord-Norge. Vi vet at praksis til sjøs gir høy gjennomføring og yrkesstolthet, og begge skoleskipene kan skilte med svært gode søkertall og tilnærmet 0 % frafall. Skal vi sikre rekruttering langs hele kysten, må vi få et skoleskip også i nord. Det er en investering i fremtidens maritime kompetanse, og noe det egentlig finnes stor velvilje til på Stortinget, sier Steffensen.

I 2020/2021 gikk Ap, Sp, Frp og SV sammen om å be regjeringen utrede muligheten for et skoleskip i nord-Norge, og dette har også Rødt nå tatt inn i partiprogrammet for 2025.

Maritimt Forum etterlyser også en oppdatert og samlet maritim strategi fra regjeringen.

- Vi savner en plan som ser helheten – fra kompetanse og teknologi til klima, energi og beredskap. Norge må ha en maritim strategi som er stabil, forutsigbar og konkurransedyktig, som sikrer aktivitet til rederier, verft og leverandører langs hele kysten. Den forrige strategien kom i 2015, og det er på tide med en ny, sier Steffensen.

Fra 11.november til 14.november legger de rødgrønne partiene frem sine forslag, og forhandlingene om neste års statsbudsjett starter da mellom de 5 partiene Ap, Sp, SV, MDG og Rødt.

Det er forventet at en enighet er på plass rundt månedsskiftet november/desember.

 
 
Forrige
Forrige

Maritim politikk i stormens øye

Neste
Neste

Vellykket konferanse og workshop gav konkrete innspill til fremtidig maritim utdanningspolitikk