Emigrantskuten Haugesund - hvem reiste til Quebec i 1865?

I forrige uke skrev vi om emigrantskuten Bark Haugesund som gjorde to turer til Quebec i 1865, året da den amerikanske borgerkrigen tok slutt. Nå kan du lese om hvem som reiste.

Førstesiden av passasjerlisten t.v. Bark Haugesund t.h.

Det var Berit Hauge fra Vormedal som fant frem passasjerlisten for den ene turen over Atlanterhavet etter å ha leste vårt oppslag. Hun la denne ut på Facebook med lenke til Library and Archives Canada.

Listen for den andre turen har foreløpig ikke latt seg finne.

De som reiste med Bark Haugesund hvor passasjerlisten er kjent, forlot Haugesund den 13. mai og ankom Quebec den 26. juni. Fra Quebec er det grunn til å tro at mange reiste sørvestover St. Lawrence-elva til de store sjøene, mye mulig til Chicago for her å ta seg videre mot “ledig land” i Midtvesten.

Førstesiden av passjerslisten.

“Ledig land” settes i anførselstegn fordi forholdet til den amerikanske urbefolkningen var uavklart mange steder.

Samlet var det 106 emigranter ombord i Bark Haugesund på denne turen. 69 var “voksne”, det vil si over fjorten år. 34 var mellom ett og fjorten år, og tre var spedbarn. De fleste står oppført som “farmer”, det vil si gårdbruker, men vi finner også blant annet tømrere og malere.

Passasjerlisten og det store antallet unge mennesker tyder på at det for det meste var familier som reiste sammen. Slik var det gjerne i den første tiden med utvandring fra Norge til Amerika. Senere ble det vanligere at enslige reiste over for å se ann mulighetene, eller for bare å tjene penger for så å vende tilbake til Norge.

Andre siden av passasjerlisten.

Denne dagen i mai 1865 var det familier med etternavn blant annet som Thorbjørnsen, Thorsen, Henriksen, Gundersen og Sjursen som reiste. Om vi ser litt nærmere for eksempel på familien Thorsen, er det rimelig å tolke kildegrunnlaget slik at familiefaren var Thore Thorsen på 42 år. Hans kone Esther var noe yngre med sine 30 år. De fire barna var Bertha på 9 år, Syvert på 6 år, Larsline på 5 år og minsten Bertha på et halvt år. Det som imidlertid ikke rimer, er at familien hadde to jenter med samme fornavn, altså Bertha. Om det er en skrivefeil eller annet som er forklaringen, får så være.

Litt enklere er det med familien Sjursen. Her har far og mor tatt beslutningen om å forlate Norge relativt seint i livet. Sjur Sjursen står oppført med 51 år, mens Eli står oppført med 54. De tok med seg tre relativt voksne barn; Lovise på 22 år, Hans på 20 år og Syvert på 17 år.

Turen over Atlanterhavet var strabasiøs. I 1862 hadde den norske konsulen i Quebec mottatt et klageskrift fra de kanadiske emigrasjonsdepartementet hvor det ble påpekt at dødeligheten på de norske skipene sammenliknet med andre lands, var uforholdsmessig stor. Selv om Stortinget innførte reguleringer i 1863, er det likevel ikke grunn til å tro at forholdene var blitt veldig mye bedre to år etter.

I 2025 markerer Norge at det er to hundre år siden den norske utvandringen til Amerika begynte.

Tredje og siste side av passasjerlisten.

(Tekst SMe. Opplysningene om klageskriftet fra de kanadiske emigrasjonsmyndighetene er hentet fra “Den norske Amerikalinje 1910 til 1960” av Erik Vea, Johan Schreiner og Johan Seland.)

Forrige
Forrige

Grimstad – en maritim kraft med historisk tyngde og innovasjonsvilje

Neste
Neste

Søker dialog med den maritime næringen