Utvandringen til Amerika – en skipsfartshistorie

Den 9. oktober 2025 seilte en kopi av «Restauration» inn til havnen i New York og ble mottatt at kronprins, utenriksminister og næringsminister. Nøyaktig 200 år før dette tok Cleng Peerson imot originalen. Utvandringen til Amerika er en del av norsk skipshistorie.

Replikaen av Restauration besøkte Fiskeridagene i Åkrehamn i 2023. F.v. skipper Kjell Finnesand, styreleder i venneforeningen, Ann Irene Sem-Henriksen og frivillig koordinator, Erling Reilstad. Foto SMe.

Erie-kanalen åpnet 1825

En ting er at sluppen Restauration sin ankomst til New York i 1825 sammenfalt med åpningen av Erie-kanalen som gjorde at de norske utvandrerne kunne ta seg videre med båt opp Hudson-eleven til Albany og videre derifra med båt på den nye kanalen hvor de kunne gå i land nær Murray ved Ontario-sjøen hvor den første norske bosettingen var tilrettelagt av tysværbuen Cleng Peerson.

Det var mye enklere å reise med båt innenlands i USA enn over land.

Beslagla Restauration

En annen ting er at amerikanske myndigheter beslagla Restauration ved ankomst. Det var rett og slett imot amerikansk regelverk å komme seilende inn på havnen med så mange personer om bord i en så liten båt. Restauration målte kun 16 meter i lengde og hadde 53 mennesker om bord hvorav et nyfødt barn. Ved mellomkomst av innflytelsesrike kvekervenner i USA, grep imidlertid selveste president John Quincy Adams inn og fikk frigjort båten slik at fartøyet og den svenske jernlasten kunne selges for å finansiere bosettingen i Murray, men dette tok tid og skipsverdien falt i mellomtiden.

Restauration målte bare 16 meters lengde og 5,3 meter bredde, men hadde 53 ombord ved ankomst New York den 9. oktober i 1825. Skipet ble da beslaglagt. Foto SMe.

Kummerlige forhold

I det hele tatt er de norske utvandrernes reise over Atlanterhavet i den første tiden en fortelling om trange forhold, lite mat, svært krevende sanitære forhold og dårlig hygiene. De kunne ha en køye på mellomdekket, men satt gjerne på reisekisten, og i dårlig vær måtte lukene skalkes slik at utluftningen ble elendig. Dødsprosenten kunne i enkelte tilfeller bli høy.

Etter at britene vedtok Navigasjonsakten i 1849, begynte skutene å seile på Quebec i Canada. Navigasjonsakten åpnet for at norske skip kunne føre varer mellom de britiske koloniene og moderlandet. I løpet av tretti år vokste Norge frem som verdens tredje største skipsfartsnasjon mye på grunn av frihandel. Fra den britiske kolonien Canada kunne norske skip ta returlast til Liverpool, Bristol, Glasgow eller andre britiske havnebyer for deretter å vende hjem for å ta nye emigranter om bord.

Fra Quebec kunne emigrantene seile videre opp St. Lawrence-elven over et nybygd kanalsystem inn i Ontario-sjøen, Erie, Huron og Michigan-sjøen til Chicago som var samlingspunktet for videre ferd vestover.

Bark Haugesund gjorde to turer til Quebec i 1865. Passasjerlisten for den ene turen t.v. Foto Haugesund Rederiforening.

Etter hvert satte også kanadiske myndigheter ned foten for den norske emigrantfarten med overfylte skuter med påfølgende dårlige passasjerforhold. Stortinget følte seg i 1863 presset til å innføre enkelte reguleringer, men det som i første rekke skulle komme til å bedre forholdene, var dampskipenes inntreden i emigrantfarten fra rundt 1870 og fremover.

Norske redere ut av emigrantfarten

Men med dampskipenes inntreden i emigrantfarten, mistet norske redere taket rundt samme. Riktignok hadde mange reist med utenlandske skip over Gøteborg, Hamburg, Le Havre eller Liverpool også i seilskutetiden, men kunne man velge, valgte man norske skip med norsk mannskap. Dette gav større trygghet for utvandrere som ikke visste hva som kom til å møte dem verken om bord eller i Amerika og som heller ikke kunne engelsk.

Peter Jebsen i Bergen forsøkte å etablere en direktelinje for emigranttrafikk fra Norge til USA, men denne linjen var bare operativ noen år på 1870-tallet. Den virkelig store utvandringsbølgen fra Norge til USA fra 1865 til 1915 var det derfor utenlandske rederier som håndterte selv om Den norske Amerikalinje ble etablert som et nasjonalt løft i 1910.

Den norske Amerikalinje

I 1913 kom nybygde Kristianiafjord i fart og frem mot at flytrafikken overtok «Atlanterhavsfarten» rundt 1960, kom stolte linjeskip fra Amerikalinjen som Stavangerfjord, Oslofjord og Bergensfjord til å være på alles lepper.

Se andre saker:

(Tekst SMe. Kilder: «Farvel Norge» og «Drømmen om Amerika» av Sverre Mørkhagen. Den norske Amerikalinje 1910 - 1960 av Erik Vea, Johan Schreiner og Johan Seland.)